Av Thomas Mann har jeg lest bare Trolldomsfjellet, men jeg har også en bokklubb-utgave av "Døden i Venedig" og "Doktor Faustus" (som e-bok). Nå skal jeg først lese "Buddenbrooks", så får jeg se om det gir mersmak. Det vanskeligste blir nok å ta fatt på "Doktor Faustus", både pga. lengden (mer enn 600 sider) og fordi jeg har den som e-bok.
"Trolldomsfjellet" var veldig bra. Den er ganske filosofisk med mange digresjoner og passasjer som krever sakte-lesing. Husker jeg. Et annet interessant moment (for meg i alle fall), er at "Trolldomsfjellet" (1924) av noen blir sammenlignet med Knut Hamsuns "Siste kapittel" (1923). Jeg synes de er ganske forskjellige, men handlingen i begge foregår på et sanatorium, og der er det mye sykdom og mange dødsfall, mest i Hamsuns roman(?). Om noen ble påvirket av den andre, må det kanskje ha vært Mann (jfr. utgivelsesår). Jeg synes forskjellene er større enn likhetene mellom de to romanene.
Litteraturen er mangfoldig, det blir mer og mer å lese, og flere og flere grunner til å lese skjønnlitteratur (+ en del annet) jo mer man leser.
Når det gjelder Nobelprisvinnere, ser det ut til at jeg har lest et-par-og-tjue.
Favoritter så langt:
Hamsun, Undset, Hesse, Camus, Steinbeck, Golding, Mahfouz, Saramago.
Sist sett
