Jeg har en slags løselig ambisjon, et ønske, om å lese minst ett verk av samtlige nobelprisvinnere i litteratur. En rask opptelling i kveld viser at jeg kun har lest nitten av i alt 107 vinnere (har ikke regnet med teateroppsetninger jeg har sett, kun det jeg faktisk har lest). Ergo ligger jeg dårlig an.

Med Thomas Mann kan jeg i hvert fall krysse ut en til. Her er et utdrag av begrunnelsen for pristildelingen i 1929: ”förnämligast för hans stora roman 'Buddenbrooks', vilken under årens lopp vunnit alltmer stadgat erkännande som ett av den samtida litteraturens klassiska verk”.

Flere forhold enn litterær kvalitet teller når Svenska Akademien peker ut sine vinnere. Så kanskje er det ikke så viktig å lese dem alle likevel… Om Mann har fortjent sin pris, vil vi forhåpentlig snart finne ut :-)))

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Viser 6 svar.

Samtlige har eg ikkje ambisjonar, og heller ikkje ynskje, om. Såvidt eg kan vurdere ut frå wikipedia-lista er der minst 20-30 vinnarar som eg ikkje tykkjer ser vidare spanande ut. Men eg kan ta feil, sjølvsagt.

Likevel prøver eg kvart år å få med meg eit par prisvinnarar eg ikkje har lest noko av før, rett og slett ut ifrå ei (litt naiv, kanskje) forventning om at Nobelprisvinnarar skriv gode og leseverdige bøker. Frå mi eiga oversikt ser eg at talet no er 15 dersom ein reiknar dei er har lest ferdig ei bok av, og 17 dersom ein tel dei eg i det heile har lest noko av (er halvvegs i Quo Vadis av Henryk Sienkiewicz nett no, og vi tvangslas Kransen av Sigrid Undset på vidaregåande, ei oppgåve eg aldri fullførte).

Og for å prøve å pense inn att på temaet for tråden; eg har tidlegare lest Døden i Venedig av Thomas Mann. Kort og heilt grei bok, men eg sleit litt i eit parti i starten. Men eg registrerer at andre har fått mykje større opplevingar ut av denne.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har faktisk lest Trolldomsfjellet og rett og slett glemt den ...
Det var Kjells kommentarer om sanatoriet, som satte tankene i sving. Dette handler nok mer om min livssituasjon på den aktuelle tiden, enn om boken, som jeg likte. Men den krever mer tid og konsentrasjon enn et par sider på sengen etter en heseblesende dag. Da kan jeg allerede hake av for en nobelprisvinner til! Og "Trolldomsfjellet" tåler godt en gjenlesing, selv om den nå, eller kanskje nettopp derfor, begynner å komme tilbake til meg.

Jeg har flere av Manns bøker i hyllene, blant annet «Storsvindleren Krull» med den herlige åpningslinjen: «Jeg griper pennen her jeg sitter i dyp fred og ensom tilbaketrukkethet for å betro mine tilståelser til det tålmodige papiret i den tydelige og sympatiske håndskrift jeg er kjent for.»

«Huset Buddenbrook», Aschehoug 1990, oversatt av Margrethe Kjær, er en gave fra en sjenerøs bokelsker. (Tusen takk, igjen!) Gleder meg til denne!

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Hm, jeg har bare lest åtte av disse jeg, men det er flere av de som står ulest og venter i bokhylla...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kom til ca. tyve jeg også - med Saramago som den absolutte favoritten. Han vil bare blir slått av Marukami, som jeg nok en gang forventer skal bli årets vinner.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Av Thomas Mann har jeg lest bare Trolldomsfjellet, men jeg har også en bokklubb-utgave av "Døden i Venedig" og "Doktor Faustus" (som e-bok). Nå skal jeg først lese "Buddenbrooks", så får jeg se om det gir mersmak. Det vanskeligste blir nok å ta fatt på "Doktor Faustus", både pga. lengden (mer enn 600 sider) og fordi jeg har den som e-bok.

"Trolldomsfjellet" var veldig bra. Den er ganske filosofisk med mange digresjoner og passasjer som krever sakte-lesing. Husker jeg. Et annet interessant moment (for meg i alle fall), er at "Trolldomsfjellet" (1924) av noen blir sammenlignet med Knut Hamsuns "Siste kapittel" (1923). Jeg synes de er ganske forskjellige, men handlingen i begge foregår på et sanatorium, og der er det mye sykdom og mange dødsfall, mest i Hamsuns roman(?). Om noen ble påvirket av den andre, må det kanskje ha vært Mann (jfr. utgivelsesår). Jeg synes forskjellene er større enn likhetene mellom de to romanene.

Litteraturen er mangfoldig, det blir mer og mer å lese, og flere og flere grunner til å lese skjønnlitteratur (+ en del annet) jo mer man leser.

Når det gjelder Nobelprisvinnere, ser det ut til at jeg har lest et-par-og-tjue.
Favoritter så langt:
Hamsun, Undset, Hesse, Camus, Steinbeck, Golding, Mahfouz, Saramago.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Anniken RøilIna Elisabeth Bøgh VigreLinda RastenRoger MartinsenHarald KTonje-Elisabeth StørkersenAlice NordliElisabeth SveeStig TEivind  VaksvikTovesveinKorianderTone SundlandSigrid NygaardTonje SivertsenTorTone Maria Jonassenanniken sandvikHilde H HelsethLars MæhlumMarit AamdalTanteMamiePiippokattaReidun VærnesSilje HvalstadFrisk NordvestBente NogvaMorten MüllerTor-Arne JensenKirsten LundDemeterSynnøve H HoelBjørg L.BenteNicolai Alexander StyvemarvikkiskntschjrldBeathe SolbergJulie Stenseth