Bokelskere.no

Da jeg startet på dette innlegget var planen egentlig å skrive en "politisk korrekt versjon" av teksten Nesbø har blitt kritisert for. Noe som kunne vært ganske interessant, det ville gitt en viss mengde latter, og forhåpentlig ville folk skjønt poenget.

Men det slo meg at problemet faktisk er såpass stort og viktig at jeg til en forandring skal skrive en tekst rimelig fri for ironi og spissformuleringer.

Bakgrunnen er altså Jo Nesbøs seneste bok, "Mere blod", hvor hovedpersonen drar til Finmark, treffer innbyggere og opplever det de av oss som har vært med og lest en stund vil kunne kjenne igjen som "80-talls action".
Noen opplever imidlertid at det er problematisk med hovedpersonens holdninger.
Nordlys siterer:
"«Det var Mikkel som kom. Han var lett gjenkjennelige på sin hjulbente, vaggende gange. Og resten var også som alle samer jeg hadde sett; liten, tett, svarthåret med smale øyner i et bredt ansikt som hadde to uttrykk»."
og skriver videre:
"I tillegg skriver forfatteren at Ulf mener samen «Mikkel» snyter ham for penger, er rusa og at han snakker med det som kalles et «sametonefall». Tonefallet blir videre beskrevet med «trykk og høy tone på første eller andre ord og deretter fallende tonefall gjennom resten av setningen, uansett innhold. Det fikk alt til å lyde som en klage»."

Dette er sterk kost for mange, og de mener Nesbø hetser samene.

Og jeg blir litt usikker.
Ikke på om man skriver stygge ting om samene, selvfølgelig, for der er jeg enig. Dette er jo ikke pent sagt, og hovedpersonen (med Nesbøs stemme?) skjærer alle over en kam.
Men er det feil å gjøre sånt?
Hva slags litteratur får man, om man hele tiden er nødt til å presentere en form for "politisk korrekt" tekst sånn at man ikke støter noen?
Ville teksten i boken blitt bedre om det sto noe i retning av:
"Det var Mikkel som kom. Han var lett gjennkjennelig på sin hjulbente, vaggende gange. Og resten var som alle samer jeg hadde sett, liten, tett, svarthåret med smale øyner i et bredt ansikt som hadde to uttrykk. Nå er jeg jo selvfølgelig klar over at jeg generaliserer, for jeg hadde ikke vært her lenge nok til å se så mange samer, så mest sannsynlig finnes det veldig mange samer der ute som har helt annet utseende, og helt andre personlige trekk enn Mikkel har. Selvfølgelig skjemmes jeg for å ha en så stigmatiserende oppfatning av et annet menneske, og jeg jobber hardt med meg selv for å bli et bedre menneske selv på det området. Jeg er fullstendig klar over at man ikke kan bedømme et helt folkeslag basert på de personene jeg har møtt mens jeg har vært her oppe."
(OK, når det gjelder den delen hvor jeg ikke skulle ironisere for å få frem et poeng; Jeg løy.)

I mitt hode koker det hele ned til hva slags litteratur man vil ha. Men det er mulig jeg overforenkler dette,.

Da jeg leste hovedpersonens karakteristikk av samene, så trakk jeg på smilebåndet, og leste videre. Det var aldri i mine tanker at det var en korrekt karakteristikk.
Men igjen, jeg tar kanskje for lett på det...

Eller?

Jeg pleier å holde meg unna slike debatter fordi, vel, de har en tendens til å bli veldig vonde, men du virker som du spør spørsmålet fordi du lurer, og jeg kan gi deg min begrunnelse på hvorfor jeg reagerte da jeg hørte om det. Jeg skal være ærlig på at jeg ikke har lest boken, men det virker som du spør på generelt grunnlag, så jeg svarer på generelt grunnlag.

Ovenfor loven er vi alle like,
I praksis er vi ikke det.

Derfor reagerer folk. Samene, hvorenn vanskelig det kan være å forstå når du ikke er marginalisert eller jobber med marginaliserte grupper er faktisk fortsatt marginalisert til tross for at de har fått mange rettigheter når det kommer til loven. Samene opplever å bli trakkasert på grunn av sin kultur, usynliggjort i media (hvor mange positive samiske karakterer er det i populærkulturen) og som skapere av media (hvor mange samiske forfattere har du lest?). Jeg mener ikke dette som et innlegg hvor jeg peker fingeren og sier at du ikke leser variert nok. Dette har ikke med deg som individ å gjøre, men heller om hvordan ulike grupper har ulik plass i samfunnet. Dette handlet ikke bare om at samene ble generalisert på en stygg måte, men at det var en fra majoriteten som generaliserte på en stygg måte. Det var en med makt (kulturelt sett) som gjorde livet litt vanskeligere (fordi enten vi er klar over det eller ikke så pårvirker media hvordan vi ser på verden, inkludert hverandre) for mennesker med mindre makt en han selv. Nesbø må aldri søke lenge før han finner positive rollemodeller, finner positive karakterer som representere ham som en gruppe. Samene har ikke vært like heldige, og er ikke like heldige. Spesielt ikke i den norske massemediaen. Og så får du generalisering på toppen av det.

Vi reagerer fordi vi kjenner på elefanten i rommet, vi blir ikke alle sett på som like mye verdt.

Om du er interessert i forstå argumentasjonen bak dette vil jeg anbefale å lese White privilage: Unpacking the white knapsack. Hun forklarer det utifra hudfarge, men tankene og ideene er overførbare til det meste. https://www.uakron.edu/dotAsset/1662103.pdf og http://www.deanza.edu/faculty/lewisjulie/White%20Priviledge%20Unpacking%20the%20Invisible%20Knapsack.pdf

For meg illustrerer dette bare vår nye folkesykdom: vi blir alle støtt! Hele tiden, eller støtt, om du vil. X sier ditt så må Y i avisa, på twitter, på facebook, på tv, i butikken og av til i kirka for å gnåle om hvor støtt h*n er over hva X har fått seg til å si. "Huff" sier X, går sin kanossagang og sverger at neste gang skal han være mer forsiktig med ordene sine. Bli mer politisk korrekt. Vil jo ikke støte noen må en skjønne.

Slik oppdrar vi en hel generasjon til å kjøre midt på veien. Slutt med spissformuleringer, motstrømstanker og brannfakler. Ingen får si at keiseren er uten klær. Det kan støte noen. Det aller beste er faktisk å holde helt kjeft. At diskusjonen har stopper opp har jo alltid vært et sunnhetstegn i et godt fungerende samfunn... Litteraturen er intet unntak. La oss historieforfalske gamle tekster. Ta bort slemme ord. Endre litt på en setning her og der. Barna våre, som for guds skyld må kjøre midt på veien, kan ta varig skade av å høre hvor fæle folk var i gamle dager. La oss slippe også den samtalen!

Om en oppdiktet person i et oppdiktet univers i en oppdiktet bok generaliserer, stigmatiserer, provoserer, harselerer, minimaliserer og ironiserer: Takke faen for det! Ingen i den virkelige verden ser ut til å tørre det lengre. At vi nå skal stille til veggs fantasifigurer for å være politisk ukorrekte bare understreker poenget. Vi bør heller takke Ulf for at han gjennom sine stereotyper setter fokus på et problem slik at man kan få en debatt om det. Ryggmargrefleksen vår forteller oss likevel at det korrekte er å bli støtt. Ulf er skikkelig slem! Offermentaliteten syder: samer, indianere, vikinger, hvite, svarte(holder pusten...), gule(er DET lov å si??), grønne,cycloper(eller svensker om du vil), kristne, ateister, gamle, unge, syke, friske, kvinner, eller som meg: halvfeite middelaldrene gråsprengte menn, vi har det alle fælt her på bjerget - Vi blir støtt av personer som egentlig ikke finnes!

Kjenner jeg egentlig blir litt støtt av hele problemstillingen.

Jeg har ikke lest Nesbøs siste, men forstår det slik at han presenterer leseren for en hovedperson med holdninger mange av oss ikke liker. Det betyr ikke nødvendigvis at boka er dårlig. Det finnes massevis av strålende litteratur med helt uspiselige hovedpersoner.