Nå kjenner jeg barndomsminnene strutter av sjøltillit. Donald og Sølvpilen. Mora mi som leste for meg på senga. Er det rart jeg leste som en gud allerede i 2. klasse. Sukk, de minnene...
Viser 2 svar.
Broren min hadde en del Sølvpilen som barn så det har jeg lest både da og siden, og en gang i bruktbutikken når vi ryddet i gamle blader fikk jeg lest det meste. Har faktisk en symaskineske med Sølvpilen blader i stua som det var meningen at jeg skulle selge for en venn, men den ble bare dytta bak en stol og glemt, det samme med en banankasse med div Star Wars leker. Hvis noen er interessert i lekene, be om bilder på mail. Bladene kan jeg tenke meg å lese først igjen før jeg selger dem siden det er minst 15 år siden jeg sist leste Sølvpilen. Legger ut liste med nr senere. Den 22. august starter VM i friidrett så da er det greit med noe lett å lese ved siden av.
Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Hadde veldig mange fullverdige årganger av Sølvpilen, Kiowaenes høvding, og trur faktisk jeg har noe stående på loftet fortsatt, sånn omlag 40 år og 5 flyttinger seinere. Det var Sølvpilen som fikk meg til å få en viss interesse for indianerne i nord-Amerika, og har gjennom årene kjøpt "skikkelige" indianerbøker, både fakta og fiksjon. Jeg og en kamerat investerte i gummifigurer med cowboyer og indianere, vi hadde en konkurranse gående hvor vi annenhver gang gjemte dem bak gresstuster og lignende på et lite område, og så brukte vi syltestrikk og skjøt på hverandres figurer fra to-tre meters avstand. Du verden hva en husker...;-)