Det er vel godt og vel 60 år siden jeg leste denne boka (ja, jeg er en gammel mann)og på er mirakuløst vis lever den i meg ennå. Wolfe leses vel ikke mye idag, men han har sin solide plass i amerikansk litteraturhistorie som et slags uryddig geni, båret fram av gode hjelpere. Sammenliknes med Faulkner som er en samtidig. Boka er selvbiografisk og handler om familien Gant, faren som er steinhogger og kommer hjem og brenner enorme bål på peisen i frustrasjon over å ikke få til det riktige uttrykket i engelen han hugger på, moren, forretningstalentet med den evig snurpede munnen som driver pensjonat og om brødre og søstere, om sykdom og død, om smerter og gleder - et utrolig, urolig og levende kaleidoskop som i høy grad fortjener sine lesere idag også. Den er også kommer i en norsk utgave, "Finn veien , engel", glimrende oversatt av Hans Heiberg
Sist sett
