Bokelskere.no

Jeg er blant dem som har elsket Tillers romantriologi, og måtte lese nummer en og to om igjen da jeg var ferdig med nummer tre, bare for å være sikker på at jeg fikk med meg alt.
Men det er altså en ting jeg ikke klarer å bli helt klok på. Marius og David har blitt byttet om på fødestua, og levd hverandres liv - den er grei. Men David har aldri kjent sin far uavhengig av biologi og forbytting, det ville ikke mamma Berit si, og nå er mamma Berit død. Så hvordan har det seg da at Marius plutselig har fått kontakt med det som tilsynelatende er hans biologiske far, altså han Berit fikk barn med? Har vi møtt denne Torstein tidligere i bokserien eller har vi fått vite hvordan Marius har funnet ham, ja, er det en link her jeg har gått glipp av, enten i klartekst (for ja, jeg kan være ganske glemsk) eller mellom linjene? Eller er dette bare noe jeg må finne meg i? Håper på hjelp ut av forvirringen, for å gå løs på bøkene for tredje gang, det blir litt for meget.

Jeg fullførte nettopp denne trilogien om David, og akkurat som deg, sitter jeg igjen med noen ubesvarte spørsmål, noen løse tråder. Jeg føler meg rett og slett ikke helt ferdig med boken(bøkene), (og kanskje er dette noe av hensikten til forfatteren også, for Tiller har virkelig satt tankene i sving hos meg og disse bøkene er per dags dato noe av det beste jeg har lest med tanke på mellommenneskelige relasjoner og psykologisk innsikt...). Samspillet og relasjonene mellom de ulike karakterene, de realistiske og gjenkjennelige skildringene av situasjoner, følelser og tanker er svært imponerende og interessant lesing. Og ikke minst den dype, psykologiske innsikten i karakterenes liv og tanker som ofte er så destruktiv og analyserende at det nesten gjør vondt å lese. Tanken om at andre vil deg vondt, at hvert ord, hver handling, blir sagt og gjort med en negativ baktanke, er en tankegang en finner igjen hos alle karakterene(brevskriverne) i boken. Og slik er kanskje vi mennesker også? Vi prøver alltid å finne feil ved andre, må ha en begrunnelse for hvorfor andre sier slik eller gjør slik.

Gjennom å ta del i de ulike karakterenes liv, få innsikt i hvordan de oppfatter seg selv, personene de omgås, og ikke minst David, har alle de tre bøkene "Innsirkling" 1, 2 og 3, fått meg til å revurdere hvordan jeg oppfatter meg selv og hvordan andre oppfatter meg, hvordan vi behandler hverandre, både på godt og vondt. Denne trilogien er rett og slett et mesterstykke. Jeg synes det er vanskelig, og kanskje feil, å vurdere de tre bøkene hver for seg, da de alle har en sterk sammenheng og tilknytning til hverandre. Oppbyggingen og skrivestilen er også gjennomgående den samme i alle de tre bøkene. Det var først når jeg begynte på, og nå har avsluttet den siste boken i trilogien, at jeg for alvor forstår hvorfor disse har fått så mye positiv oppmerksomhet og omtale. For meg vil Innsirkling 1, 2 og 3 stå høyt opp over ting jeg har lest, og jeg synes de gjør Tiller fortjent en plass som en av våre store, norske forfattere. Les!!