Bokelskere.no

I dag, før solen har stått opp, leste jeg ferdig Lasso rundt fru Luna. Og jeg må si den overrasket meg stort. Rett og slett fordi jeg ikke ante at det var en så god bok! I begynnelsen tenkte jeg at det var en morsom bok med utrolig fine, og artige betraktninger gjort av en gutt på tur til å bli en mann, Ask Burlefot. Men, du verden, den er så mye mer enn det. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne og slutte. Jeg har ikke lest noen omtaler av boken, men det slår meg at den må være undervurdert? Det var først på gymnaset at læreren min så vidt nevnte den, og det var mest fordi han likte boken selv. Uansett, dette er en bok full av overraskelser, og den er ikke minst veldig klok. Og visdommen i den, er skrevet mellom linjene. Den tok i hvert fall meg med på en reise. En god bok skal være en reise, som kanskje kan føre til en erkjennelse, og det tror jeg denne boken kan gi mennesker. En erkjennelse om hva som er viktig i livet. Og en erkjennelse om menneskets selvforsvar, og hva slags forbannelse dette selvforsvaret iblant er. Oppbyggningen i boken er også utrolig god, vi vet vel egentlig ikke helt hva vi leser når vi leser det, men det avsløres gjennom boken. Den er på en måte skrevet i en sirkel, hvor vi i blant går frem og tilbake i sirkelen, før vi igjen biter handlingen i halen, dvs begynnelsen. Litt dårlig forklart. Jeg vil også rose boken fordi den ikke har et gjennomgående språk. I det ene øyeblikket leser vi lyriske betraktninger, i det neste kalde fremstillinger av miljø og handling. I det hele tatt, jeg kjedet meg ikke. Noen synes kanskje at betraktningene kan bli litt vel lange, det synes ikke jeg.

En herlig åpenbaring av en bok.

Jeg tror ikke boka er undervurdert, de fleste som har lest den liker den veldig godt. Den er inne på min favorittliste på fem bøker. Selvom det er noen år siden jeg leste den sitter jeg igjen med en del inntrykk. Ask Burlefots idealiserte tanker, store tanker som renner ut i sanden, hans tilsynelatende selvsikkerhet men ubehendige framferd. Husker også mannen med fiskekroksmilet, damen med føflekken og amtørskuespilleren, et helt utrolig rollegalleri. "Rubinen" har fått mye mer omtale enn "Lassoen", men jeg føyer meg inn i rekken som rangerer "Lassoen" som den beste.

Lasso rundt fru Luna er min favorittroman blant norske bøker. Har lest den flere ganger, men nå begynner det å bli noen år siden, så kanskje jeg skulle lese den enda en gang snart. Har du lest Sangen om den røde rubin (den diskuteres på en annen tråd her inne)? Den handler også om Ask Burlefot og er stilistisk like flott som 'fru Luna'.
Av en eller annen grunn synes jeg Lasso rundt fru Luna er den "beste" av disse to. Vanskelig å forklare, men .........

Jens s.: Nei, den er kanskje ikke undervurdert av de som har lest den, men jeg tror den har fått altfor lite plass i litteraturhistorien. Som sagt så ble den knapt nevnt i norsken på gymnaset, det flere bøker som fortjente plassen adskillig mindre. Ja, rollegalleriet hadde jeg glemt å nevne, det er jo fantatisk det også. Jeg synes Mykles subtile fremstilling av den homofile bestyreren er usedvanlig godt.

kjell k.: Jeg har ikke lest Sangen..., men har tenkt til å kaste meg over den så snart jeg enten kommer meg på biblioteket eller finner den i en brukthandel(av en eller annen grunn finnes Rubicon og til dels Lasso.. i mangfold på bruktbutikker, men ikke Sangen..."). Det blir morsomt å lese de sagnomsuste erotiske scenene, hehe! Men det er vel flere grunner til å lese den forhåpentligvis?