Endelig fikk jeg les ei bok av Torgrim Eggen, og det var ikke så vanskelig å plukke ut boka, jeg tok den på tittelen "Den nye Dylan".
Her møter vi en sliten og alkoholisert middelaldrene musiker som sliter, om platebransjen og livet som rockemusiker.
Kommer også litt bak kulissene og hører oppdiktet sladder om andre navngitte kjente personligheter i underholdningsbransjen.
Det er Sæverud vi følger store deler av boka, og jeg synes Eggen tegner et godt og troverdig bilde av denne musikeren. Boka er til tider både underholdene og har gode miljøskildringer. Må si jeg ble positivt overrasket over både tema og fortellingen om en fallende stjerne.
Viser 6 svar.
Dette var også min første Torgrim Eggen bok. Jeg likte den også veldig godt, men han har skrevet andre bøker som er enda bedre.
Men som deg fant jeg den veldig underholdende.
Takker for omtalen, Karin. Da skal jeg finne denne et sted og lese i vilden sky - eller stille og rolig på plenen ;-)
Ja, den bør du få tak i, artig bok. Det var liksom ikke for ingenting jeg plukket den opp. Bob Dylan "er" også med i boka....
Et sted jeg ikke kan erindre i huset står Gjeld, også den av Eggen. Den er ulest, sånn som noen til i hyllene mine er. De fleste bøkene mine om Dylan er ikke ulest. En gammel helt, godeste Dylan. Vinklingen du refererer til virker både morsom og spennende.
Mange mange år siden jeg leste Gjeld, men husker den som veldig bra, minst på høyde med Den nye Dylan. Annbefales på det varmeste, med et ørlite forbehold om at den har tålt tiden som har gått.
Takker så mye for anbefalingen! Så lenge ei bok er godt skrevet tåler den at tida setter tenna i den ;-) Blir nok en del av høstlektyren - når jeg en gang har lest meg lei på Kielland.