Hei!
Interessante betraktninger du hadde der om Ibsen og Bjørnson!
Når det gjelder Ibsen, har jeg alltid tenkt at han skrev slik han ønsket livet egentlig hadde vært eller at han på en eller annen måte bearbeidet sine egne opplevelser i stykkene. Men det kan jo være ønsketenkning fra min side (jeg er en stor fan av Ibsen) .
Det er allikevel overraskende, hvor stor kunsten kan være og hvor smålig personen bak kunstverket kan være. Tenker her bl.a. også på Richard Wagner som jo var antisemitt.
Nå har jeg sett dokumentaren om Alice Miller og må innrømme at jeg ble ganske sjokkert. Jeg var ikke helt forberedt på omfanget av sviket overfør sønnen.
Det virker som om hun ikke ville innse at hun gjorde ham vondt. For meg virker det som om hun var helt fanget i fornektelsen. Hun nektet tydeligvis også for omfanget av sine egne traumer...
Takk for tipset. Det var viktig for meg å se dokumentaren :-)
Sist sett
