Bokelskere.no

Ferdig i natt. Boka er god den, og eg er glad for at vi valgte den. Den var litt meir krevjande å lese enn venta, og det kan ein forsåvidt føre opp på¨plussida. Må ein jobbe litt for å lese, så sit nok boka sterkare i minnet over tid. Men som nevnt i eit anna innlegg så engasjerte ikkje handlinga meg så sterkt som eg hadde håpt på.

I den grad eg skal seie at eg var skuffa over noko, så var det kanskje fraværet av magisk realisme, i alle fall slik eg oppfattar det. Etter det eg har forstått skal magisk realisme innebere at overnaturlege hendingar skjer på ein naturleg måte i ein realistisk setting, t. d. at ein har samtalar med gjenferd, at nokon brått kan ta sjumilssteg bokstaveleg talt, at nokon kan puste under vatn, slike ting. Sidan Márques blir halden fram som ein eksponent for den magiske realismen hadde eg venta at slike grep skulle vere vesentlege i denne boka,

Det var berre unntaksvis at eg meinte å kunne skimte «skuggar» av magisk realisme i boka. Ballongferda som Juvenil og Fermina var med på hadde eit visst anstrøk av dette. Her fekk eg kjensla av at ruta for ballongferda ikkje var realistisk, men at Márquez nytte den som eit grep for å vise fram ulike delar av landet sitt. På elvebåtturen på slutten var det også eit glimt, der dei ser ei dame på land som vinkar på båten for at den skal kome til kai, men kapteinen seier at det er eit gjenferd. Det var vel 2-3 andre glimt i forteljnga som ein med viss godvilje kan kalle for magisk realisme. Men i det store og heile meiner eg at merkelappen «magisk realisme» ikkje kan nyttast om denne boka.

Eller tek eg feil? Har eg misforstått eller oversett noko?

Kanskje jeg er helt på villspor, men står det noen steder at også denne boken er preget av magisk realisme? Har lest at forfatteren bruker det mye i bøkene sine, men trodde denne var en mer tradisjonell bok? Hvis jeg hadde visst det på forhånd at boka inneholdt snev av magisk realisme , da hadde jeg også synes at boka var en skuffelse. Jeg er liker veldig godt bøker av den typen der det vi (nordmenn) synes er overnaturlig er en del av den naturlige kulturen. Mange sør amerikanske forfattere skriver slike bøker, også asiatiske. Jeg synes at det er spennende, men så har jeg vokst opp med en meksikansk mor der "spøkelser" var noe helt vanlig.
Den siste boken jeg leste som inneholdt mye magisk realisme var "Nagalands døtre".
Jeg må kanskje revurdere anmeldelsen min av "Kjærlighet i koleranes tid", hvis jeg skal sammenligne bruken av magisk realisme i disse to bøkene.

Neidå, det er nok eg som har vært på villspor. Eg knytta Márquez så tett opp til magisk realisme at eg automatisk venta meg innslag av dette i denne boka,

Jeg vet ikke, er ikke noen ekspert:-) Syntes at det var flott at du nevnte det, for jeg vil gå igjennom boken igjen, jeg la bare merke til gjenferdet på kaien! Du har et utrolig bemerkelsesverdig blikk for detaljer, alltid interessante kommentarer fra deg, du er faktisk den beste bidragsyteren i lesesirkelen. Og dette mener jeg virkelig, er vel til nå kjent som ei som sier det hun mener:-)

Sjølv tenker eg ofte at eg blir så opphengt i detaljar at eg gjeng glipp av det store biletet. Men det får så vere. Hyggeleg at du liker kommentarane, i alle fall.