Bokelskere.no

Om man er glad i 17. mai eller ikke har da vel strengt tatt ikke noe med nasjonalfølelse å gjøre. Hjelpetelefonen ble nedringt av mennesker som tenkte på ta sitt eget liv i går, mens andre gikk i tog og ropte hurra. Høytider overfokuseres i media, og alle som ikke har noen å feire med, er syke eller sliter med vonde minner føler seg ekstra sårbare og utenfor. Det er virkeligheten.

Min mening var at vi må begynne å sette pris på det man har, og at jeg synes at det er så bra at vi kan dele denne dagen med så mange nasjonaliteter. Det er trist at det er så mange som sliter, men tror ikke grunnen er at vi feirer 17 mai, hjelpetelefonen gløder alltid når det er høytider, vi må nok bli flinkere til å "se" hverandre gjennom hele året! Veldig viktig at du nevner det gretemor! For å presisere motivet mitt vil jeg sitere stortingspresident Olemic Thommessen sine ord i går;" Det er gjennom å åpne vinduene mot verden utenfor at den friske vårluften slipper inn, og han minnet om at over 40 prosent av barna i barnetoget i Oslo har minoritetsspråklig bakgrunn. I den norskeste av alle tradisjoner representerer disse barna noe nytt. Flaggene, sangene og symbolene er like mye deres.

Det er den følelsen jeg håper at vi får tilbake, følelsen av frihet, glede av å kunne få lov til å gi andre den følelsen og gleden. Selv om dagen i går var i det kaldeste laget hos oss , så ble ihvertfall hjertet mitt varmt når jeg hørte " Ja vi elsker" .

Det må vel være opptil enhver å definere sin egen nasjonalfølelse. Noen feirer 17. mai for å ta seg en fest uten at de tenker en tanke om hva dagen egentlig står for. Andre feirer ikke 17. mai fordi det er for mye bråk og styr, men de reflekterer stille over hva dagen betyr. Andre igjen er veldig glad i landet sitt, men forbinder ikke dette med festingen på 17. mai.
17. mai oser av nasjonalfølelse, men det betyr ikke at man ikke kan ha nasjonalfølelse uten 17. mai.

Det er mange som ikke er glad i sin egen fødselsdag, men det betyr da ikke at de ikke er glad i å være i live eller at de ikke er glad i seg selv. Jeg tror jeg ser poenget ditt, men jeg mener ikke at dette nødvendigvis henger sammen. 17. mai er Norges nasjonaldag (synes det er mer riktig enn fødselsdag). Vi fikk grunnloven denne dagen, men det kan vel diskuteres om vi var fri og selvstendige før unionen ble oppløst.

Mitt poeng er at det må være opptil hver enkelt av oss å definere hva noe betyr for oss, så lenge vi ikke går mot noe som er ferdig definert og bestemt. Såvidt jeg vet så må man ikke være glad i 17. mai for å være glad i landet sitt.
Selvfølgelig skal man kunne glede seg over både dagen og at andre feirer den, det har jeg aldri sagt noe på. Men jeg mener ikke at det er en nødvendig for å ha nasjonalfølelse.

Her gjelder det å holde tunga rett i munnen!
1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag :-)))

Har de ikke innstilt kamphandlingene og blitt veltilpassede konsumenter?
:-/

Du er selvfølgelig berettiget til å mene det du vil.