Bokelskere.no

Jeg kunne nok formulert meg litt annerledes der, jeg ser det. Det er selvfølgelig min mening at 17. mai er mer gøy for barn, det er helt sikkert mange voksne som også setter pris på nasjonaldagen. Og julaften er jeg veldig glad i!

Jeg synes også at det ble litt feilformulert, og synes kanskje også det er rart å si at du er glad i julaften, og ikke si det samme om 17 mai. VIbeke du er ikke alene om å mene dette, det er derfor jeg følte at jeg hadde lyst til å forsvare Nasjonaldagen vår. Så det er heller en pekepinne for mange av oss! Det med 17 Mai er blitt så mistolket mer og mer de siste årene. Det er akkurat som om at vi kun feirer dagen pga barna. Jeg synes vi skal være stolte og glade for denne dagen, selv om vi ikke aktivt deltar i feiringen. Da barna mine var små så synes jeg at det var et ork hele dagen, det var dugnader i fleng, springe fra det ene toget for å rekke neste, nei, et skikkelig kav, var dødssliten når dagen var omme. Tankene gikk ikke mye til årsaken for at vi hadde denne kavende feiringen, men nå når barna er voksne, og jeg har fått mer livserfaring, tenker jeg, 17 Mai , du er jo symbolet på takknemlighet. Takknemlighet for at vi kan leve i fred, vi har vår egen nasjon, vi er Norge!
Og så er det jo noen som mener at det blir for rasistisk å være nasjonalistisk, men er det forbudt å være stolt av å få lov til å leve i et fritt land. Jeg synes at det er helt nydelig når jeg ser utlendinger kommer kledd i Norges nasjonaldrakt, bunad på 17 Mai, da tenker jeg, her er det noen som virkelig har forstått det, de er stolte av å bo i landet og de vil bli endel av vår kultur.
De har kanskje opplevd krig, og vet da hvor viktig det er å verdsette et liv i et fritt land, jeg tror vi har mye å lære av våre nye landsmenn hvor viktig det er å bli glad i vår nasjonaldag.
Jeg feirer ikke så mye, liker ikke store folkemasser, men finstasen må på, flagget skal fram! Også har vi vært ute å spist middag med de barna som har hatt fri fra studier, og min far og svigermor. Etterpå ble det kaffebesøk hos min søster. Dagen skal være en festdag i ærbødighet for voksne og barn selv om den feires eller ei.

Om man er glad i 17. mai eller ikke har da vel strengt tatt ikke noe med nasjonalfølelse å gjøre. Hjelpetelefonen ble nedringt av mennesker som tenkte på ta sitt eget liv i går, mens andre gikk i tog og ropte hurra. Høytider overfokuseres i media, og alle som ikke har noen å feire med, er syke eller sliter med vonde minner føler seg ekstra sårbare og utenfor. Det er virkeligheten.

Min mening var at vi må begynne å sette pris på det man har, og at jeg synes at det er så bra at vi kan dele denne dagen med så mange nasjonaliteter. Det er trist at det er så mange som sliter, men tror ikke grunnen er at vi feirer 17 mai, hjelpetelefonen gløder alltid når det er høytider, vi må nok bli flinkere til å "se" hverandre gjennom hele året! Veldig viktig at du nevner det gretemor! For å presisere motivet mitt vil jeg sitere stortingspresident Olemic Thommessen sine ord i går;" Det er gjennom å åpne vinduene mot verden utenfor at den friske vårluften slipper inn, og han minnet om at over 40 prosent av barna i barnetoget i Oslo har minoritetsspråklig bakgrunn. I den norskeste av alle tradisjoner representerer disse barna noe nytt. Flaggene, sangene og symbolene er like mye deres.

Det er den følelsen jeg håper at vi får tilbake, følelsen av frihet, glede av å kunne få lov til å gi andre den følelsen og gleden. Selv om dagen i går var i det kaldeste laget hos oss , så ble ihvertfall hjertet mitt varmt når jeg hørte " Ja vi elsker" .

Det må vel være opptil enhver å definere sin egen nasjonalfølelse. Noen feirer 17. mai for å ta seg en fest uten at de tenker en tanke om hva dagen egentlig står for. Andre feirer ikke 17. mai fordi det er for mye bråk og styr, men de reflekterer stille over hva dagen betyr. Andre igjen er veldig glad i landet sitt, men forbinder ikke dette med festingen på 17. mai.
17. mai oser av nasjonalfølelse, men det betyr ikke at man ikke kan ha nasjonalfølelse uten 17. mai.

Det er mange som ikke er glad i sin egen fødselsdag, men det betyr da ikke at de ikke er glad i å være i live eller at de ikke er glad i seg selv. Jeg tror jeg ser poenget ditt, men jeg mener ikke at dette nødvendigvis henger sammen. 17. mai er Norges nasjonaldag (synes det er mer riktig enn fødselsdag). Vi fikk grunnloven denne dagen, men det kan vel diskuteres om vi var fri og selvstendige før unionen ble oppløst.

Mitt poeng er at det må være opptil hver enkelt av oss å definere hva noe betyr for oss, så lenge vi ikke går mot noe som er ferdig definert og bestemt. Såvidt jeg vet så må man ikke være glad i 17. mai for å være glad i landet sitt.
Selvfølgelig skal man kunne glede seg over både dagen og at andre feirer den, det har jeg aldri sagt noe på. Men jeg mener ikke at det er en nødvendig for å ha nasjonalfølelse.

Her gjelder det å holde tunga rett i munnen!
1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag :-)))

Har de ikke innstilt kamphandlingene og blitt veltilpassede konsumenter?
:-/

Du er selvfølgelig berettiget til å mene det du vil.

Nå er jeg ikke enig i at det var feilformulert, men jeg ser at jeg kunne uttrykt meg annerledes siden det kan sees av alle. Det er kanskje rart for deg, men for meg handler julaften og 17. mai om to helt forskjellige ting. Julaften er for meg en tid der man spiser sammen og tilbringer tid med den nærmeste familien. 17. mai er derimot for meg en festdag, enten det er på dagen med barn, korps og feiring eller om det er på kvelden med grillfest. Jeg har ikke noe imot noen av delene, men det er ikke for meg akkurat nå.

Jeg kan sette pris på selve ideen og meningen med 17. mai, men jeg har ikke noe sterkt forhold til selve feiringen. Det har ingenting med manglende nasjonalfølelse eller ikke å sette pris på alt vi har. Det er heller ikke fordi jeg misliker budskapet eller synes det er ekskluderende.