Bokelskere.no

Har de lagt merke til koreis Márquez legg inn små tidssløyfer i forteljinga? Ein har sjølvsagt den store sløyfa, der vi startar med tida rett før Dr. Urbino døyr for så å vende attende vel 50 år i tid og så blir med på reisa framover i tid igjen. Men heile tida er der mindre tidssløyfer som er putta inn, dei fleste litt tilbake i tid, men også enkelte snarvisittar framover.

Hele romanen er jo et virvar av sånne sløyfer; det er derfor den holder leseren så i ånde, synes jeg. Jeg har spesielt merket meg Florentinos eskapader på damefronten, der er det mange sånne att-og-fram-avstikkere - det er nesten så man kan lure på hvordan han sjøl holder greie på dem. Akkurat nå er jeg inne i en "loop" som handler om Florentinos tannhelse og må tenke meg litt bakover til damene igjen: Hvordan forholdt han seg til dem i denne situasjonen? Man humrer seg både fram og tilbake i denne boka.