Bokelskere.no

Jeg har, i motsetning til mange andre (?), ingen spesielt sterke meninger om Alkymisten. Det er mange år siden jeg leste den, og jeg husker ikke helt hva jeg syntes den gang. Men jeg tror at jeg, på det tidspunktet jeg leste den, var litt opptatt av dette med å gå egne veier og det der - og at den derfor virket OK. Det er jo noen poeng i boka som handler om slikt, om så skrevet litt banalt eller hva man skal si. Jeg tror kanskje inntrykket av boka kommer an på hvor man er når man leser den - jeg vet ihvertfall veldig mange forskjellige typer folk som liker/misliker akkurat denne lille boka (og derfor blir jeg litt nysgjerrig).

Jeg har bladd litt i den nå endel år etter at jeg leste den, for å se hva slags inntrykk jeg får - og jeg gidder ikke lese den på nytt. Samtidig synes jeg ikke den er fullt så håpløs som den har rykte på seg for å være, i forhold til mye annet man kan finne på å lese. Jeg har en liten gjetteteori om at færre hadde hatt så voldsomt mye imot boka/forfatteren dersom det ikke hadde vært så populært å ha det. Det er liksom ikke måte på hva slags drittbok det er, og jeg klarer ihvertfall ikke å engasjeres fullt så mye av ei lita bok som med varierende hell prøver å si noe om å følge drømmer.

Jeg er enig i det du skriver. For min del var verken boken så ufattelig bra som enkelte skal ha den til å være, samtidig er den langt fra så dårlig som andre igjen skal ha den til å være.
Jeg synes det var en fin fortelling om å følge sine drømmer, men ut over dette gav ikke boken meg noe mer en en koselig leseropplevelse. Vil ikke si at den har gjort noe større inntrykk på meg.

Det er lenge siden jeg leste den også. Den var jo tynn, lettlest og grei, men de aller dypeste meningene var vel ikke akkurat tilstede, selv om noen i vanskelige perioder i livet kanskje kan få seg en liten dytt om å gjøre alvor av drømmene sine ved å lese den?
Kanskje.
Jeg ble anbefalt å lese boka fordi den angivelig skulle gi meg noe spesielt. Men det som jeg syntes var mest interessant da jeg leste den, var at den beskrev et område i Spania som jeg har reist i og oppholdt meg i mange ganger. Jeg følte meg nærmest på "hjemlige trakter".

Det har vært startet noen tråder om denne boka. Det må vel bety at det er en bok mange har lest og har sterke meninger om. Jeg opplever Alkymisten som lettlest allmen-filosofisk og skrevet på en slik måte at leseren henger med i svingene. Den positivistiske holdningen om at lykken kommer til den som søker den osv. har jo for mange blitt en nyreligiøs oppfatning av livet. Noe i likhet med "smil til verden og verden smiler til deg". Enkelt og greit.

Min innsigelse mot Alkymisten, men mest mot andre bøker av Coelho, er at de ikke er spesielt godt skrevet. Språket er flatt. Beskrivelsene av mennesker og situasjoner overfladiske. Derfor er dette for meg uinteressant litteratur. Jeg skjønner likevel at mange liker den positive livsinstillingen som Coelho beskriver.

Jeg lurte på når noen skulle starte denne diskusjonen. Jeg er helt enig med deg i at du tror færre hadde hatt så mye i mot denne boken om den ikke var så populær. Tror ikke dette gjelder kun Alkymisten, men alle Coelho bøkene. Bøkene hans er nesten for lett leste og jeg tror mange forventer "tyngre" bøker, spesielt når de omhandler store temaer. Jeg har leste flere av bøkene hans og er vel heller ikke 100% overbevist. Men jeg tror man må ta bøkene litt for det de er. Prøve å holde forventningene nede på jorden. Heller lese fortellingen for fortellingens skyld og ikke nødvendigvis lete etter store meninger mellom hver linje.

Og selv om man personlig ikke liker en bok, trenger ikke det bety at det er den dårligste boken skrevet i manns minne.

En del år siden jeg leste den også. Jeg kan ikke huske den var spesielt engasjerende, men jeg mislikte den vel heller ikke. Den er jo en av verdens mest solgte bøker, og har fått flotte anmeldelser. Forventningene til den er kanskje for høye?