Bokelskere.no

Har vært bortreist en uke og derfor fraværende på tråden her, men ser jo at det ikke har vært mange innlegg her.
Lest ca. 100 sider i boken og syntes lesingen går litt tregt. Merker at jeg savner oppdeling av kapitler og mere driv i fortellingen, men tiltross for dette så liker jeg det jeg har lest tilnå.
Det er noen interessante personligheter vi har møtt så langt og jeg gleder meg til å få høre hele historien om dem.

Når det gjelder boktittelen Kjærlighet i koleraens tid så tolker jeg det enn så lenge som at det er myntet på Florentino Ariza sin kjærlighet til Fermina Daza som startet mens koleraen herjet. Florentino ble syk av sin kjærlighet og lengsel og moren var redd for at sønnen hadde fått sykdommen.

Da Florentino Ariza så henne for første gang, hadde moren oppdaget det før han fortalte det, for han mistet talens bruk, smakte ikke mat og lå bare og kastet seg i sengen i søvnløse netter. Men da han begynet å vente svar på det første brevet, tilstøtte det komplikasjoner, den spente forventningen ble ledsaget av løs mage og grønt oppkast, han mistet orienteringssansen og falt stadig i avmakt, og tilstanden forskrekket moren, for den minnet henne ikke om kjærlighetens forviklinger, men koleraens herjinger.

Jeg har kommet omtrent like langt som deg i boka, og synes også at det til nå har gått tregt. Men det er herlig forunderlig hvor godt vi blir kjent med Dr Juvenal Urbino, og så bare dør han. Jeg ser frem til å møte han igjen som ung, for vi vet jo hvem Fermina Daza giftet seg med.

Jeg har lest 160 sider i min pocketutgave på ialt 440 sider. Jeg kan røpe så pass mye at det blir mer av koleraen etter hvert. Og det blir mer driv i fortellingen.

Jeg kan jo ikke uttale meg om hele romanen ennå, men ut fra det jeg har lest til nå, vil jeg hevde at dette kan sammenlignes med mye av det aller beste jeg har lest av skjønnlitteratur tidligere, inklusive "Middlemarch", "Haugtussa" og Hamsun-romaner.

Har nå lest 150 sider og du har helt rett. Nå er det mye mer handling og masse driv i historien. Er veldig fanget inn i boken nå.

Nå er jeg ikke med i lesesirkelen i denne runden (prioriterer andre bøker siden jeg har lest Kjærlighet i koleraens tid flere ganger). Husker at jeg slet voldsomt med de første femti - seksti sidene første gang jeg leste den, var nær ved å gi opp. Men plutselig var jeg fortapt - og har vært det siden! Ble bare sugd inn i denne mangfoldige og fascinerende historien.

Enig meg Kjell, denne boken stiller i klasse med det beste jeg har lest, som Middlemarch og Haugtussa. (Hamsun er ikke min favoritt.)

Lykke til, alle sammen!