Bokelskere.no

Men det handler jo ikke om hester.
Tenk deg at du har en dårlig dag. Det regner. Det er kaos i hodet ditt. Du virrer rastløst omkring og kaster et tilfeldig blikk ut vinduet. Får øye på noen hester ... Og så tar vi det derfra.

Jeg blir forresten så nysgjerrig på hva du refererer til som ukorrekt norsk: Hva er det du ser som jeg ikke ser?

Tilføyelse.
Jeg tror teksten egentlig handler om å få hjertet til å godta drømmene, for å fjerne forvirring. Men hvorfor er hun forvirret i utgangspunktet? For meg er dagdrøm og virkelighet klart atskilte og drømmer er ingenting verdt før de kan virkeliggjøres. Hvis man prøver å realisere noe, kan man ikke være forvirret. Det som forvirrer meg er andre menneskers hensikter.

Allerede i andre linje står det mere og blir dessuten gjentatt. Det heter mer, men det endrer vel rytmen. Jeg har jo AS og husker som en elefant at denne debatten hadde jeg på barneskolen. Klassen mente mere kunne brukes, for det heter flere, mens jeg visste jeg hadde støtte i rettskrivningsordboka og sto upopulært nok på mitt... og vi hadde en norsklærer som var ute av stand til å si hvem som hadde rett... Jeg tar visst ikke metaforen med hestene og - hvilket kaos i hodet? Hva har hestene med det å gjøre? Hester tenker i følelser.

Kan det være på tide med en summering?

Symbolikken har jeg sett hele veien, men ikke motsvarelsen i teksten som skal balansere det hele ut, og har kommet fram til at forvirringen jeg ikke ser poenget med er det motsvarelsen dere ser, som det manglende "mellomledd". Uten denne motsvarelsen får hestene veldig liten hensikt og ingenting av diktet får noe å si av betydning - for meg... Altså var diktet nokså bortkastet - på meg... På arrogant AS-vis har jeg igjen iskaldt beskåret vekk noe jeg ikke trenger, eliminert en distraksjon (andres forvirring), men en erfaring rikere innen diktanalyse. Så tusen takk til alle som her har bidratt i debatten og tilført både diktet og meg noe... ;-)
Dersom noen føler seg støtt er det helt ok å si i fra, for jeg regner med det kan skje når jeg avfeier noe som for andre er vakkert og gir mening.

Det er jo så kjempefint at vi er forskjellige, og det har jeg presisert i flere tråder her, jeg har opplevd det mange ganger selv at noe som andre synes er helt fantastisk ikke gir meg noen ting! Så du har overhodet ikke støtt noen! Stå på, og ha en fortsatt fin dag:-)

Takk, takk, det er vanskelig med dikt, for gjenspeiler mange ganger sinnstemningen som man er i, og derfor gir noen dikt mer til andre noen ganger. Flott dikt, og nå har jeg lyttet til sangen noen ganger, nydelig,,,,,,
God swinge dag til deg;-)

Det stod nok ikke som "tillatt" bøyningsform i ordbøkene den gangen hun skrev diktet. Men så er det da heldigvis bare lærere, skoleelever/studenter og offentlig ansatte som trenger å holde seg strengt til normert skriftspråk.

Det har muligens blitt tillatt senere, men da debatten fant sted var det ikke det... da er det for meg feil en gang for alle...

Vi har alle våre kjepphester når det gjelder språk. Jeg skriver verken "mere" eller "fler" sjøl, men lar andre få gjøre det av hjertens lyst.

Hva synes du forresten om "Ut og stjæle hester" som tittel?

Jeg har ikke kjepphester. Jeg enten liker eller misliker. Er jeg likegyldig er det verst av alt... :-P

Dialekt. Sånn de snakker i Groruddalen.

"mere" er også dialekt.

Kanskje det, men ikke min.

Det ser ut til at mere har blitt tillatt igjen.
http://riksmalsforbundet.no/qa_faqs/er-bade-mer-og-mere-korrekte-skrivemater-hva-er-opphavet/

Slik jeg leser diktet, er hestene sentrale nettopp fordi de inspirerer diktets jeg-person til å være tilstede i en opplevelse, og ta den inn med alle sansene, og la opplevelesen være akkurat som den er, uten å forkludre den for mye med tanken. Noe jeg-personen opplever om en enorm befrielse.

Aha. Jeg finner ingen motsvarelse til hestene. Du leser den befrielsen mellom linjene, som en motvekt til teksten, mens jeg ikke ser hvorfor man skal befris fra noe som helst...