Rendell skrev iallfall to typer historier: Alle bøkene om inspektør Wexford er nokså tradisjonell krim; møysommelig, tenksom oppnøsting av forbrytelser. Men hun skrev også psykologiske thrillere der etterforskning ikke er poenget, der hovedpersonene er sære utskudd i samfunnet, og der det begås underlige handlinger ut fra enda underligere, dyptliggende motiver. Ubehagelig lesning, iallfall for meg. Prøv Rottweileren eller Dukken som drepte.
Viser 4 svar.
Jeg leste En fryd for øyet for mange år siden. Det var min første av Ruth Rendell. Foreløpig også min eneste... han fyren var usedvanlig kvalm.... kom bare ikke videre...
Jeg har lest den også og mener bestemt at jeg fullførte, men det var definitivt ingen feelgood-bok. Wexford, derimot, er trygg og traust. Likner litt på Karin Fossums Konrad Sejer.
Jeg fullførte, men har mistet lysten til å begynne på en til... det er 14 eller 15 år siden jeg leste denne.
Begge bøkene er lest - samt flere andre av hennes psykologiske thrillere. Men i forhold til andre krimforfattere - synes jeg Rendell's romaner er "snille". En forfatter i samme sjanger er Jim Thompson. Hans bok The Killer Inside Me - ga meg gåsehud så det holdt - samtidig er det en av de beste krimbøkene jeg har lest.
Sist sett
