Bokelskere.no

Det er da ingen grunn til å beklage at du har en annen smak og at dette diktet ikke rører ved noen strenger hos deg.

Jeg leser ikke mye poesi selv, for jeg synes det aller meste som skrives er for sært og utilgjengelig. Dette diktet derimot, er ett av de ytterst få diktene som bokstavelig talt krøp under huden på meg allerede første gang jeg leste det (som pensum på Litteraturvitenskapstudiet), og som jeg leser av og til når ønsker å fremkalle visse stemninger og følelser.

Jeg ønsker ikke å begi meg ut på noen diktanalyse her, for de få diktene som virkelig betyr noe for meg vil jeg helst ikke tenke i stykker. Jeg er litt redd for å redusere diktet til et sett virkemidler og sånn sett ødelegge noe av "magien" jeg opplever når jeg leser det (om det er mulig å "analysere i hjel" et dikt, er en helt annen diskusjon, som eventuelt kan tas opp i en annen tråd).

Men jeg vil kort og godt fremheve hvordan dette diktet - kun ved hjelp av noen ord - klarer å vekke til live en sanselighet og en sterk følelse av samhørighet med naturen. Jeg føler meg rett og slett mer levende etter å ha lest dette diktet. Det kan sammenlignes med hvordan det kan oppleves å komme inn etter en en lang tur i regnet: forfrisket, renset og med et litt klarere blikk på verden.

Da skal du heller ikke plukke på det... ;)