Bokelskere.no

Ser at flere er skuffet over denne siste boka fra Jussi Adler-Olsen. Jeg syns ikke det var fullt så gæærnt. Riktignok ble det mye New Age stoff her, men det er også en bransje som det er viktig å sette søkelys på. Alternativer som astrologi, hypnose, soltilbedelse, tarot, aura-analyser osv. er det mye penger i, og mange har latt seg lure til å bruke mye penger på slike tilbud. Mange lar seg lure inn i alternativbegelser, - og der kan veiene bli kronglete. Noe det også blir i denne boka for Carl, Assad og Rose, når de skal prøve å finne ut av en gammel sak på Bornholm, der ei ung jente ble kjørt ihjel og bilføreren stakk av fra stedet. Etter mye om og men og ad omveier finner de til slutt fram til en kompromissløs soltilbedersekt på Øland.
Joda. Jeg må innrømme at jeg er fremdeles sjarmert av Assad, Rose og Carl.

Det er vel ikke New age stoffet som er problemet. Det er mere selve krimhandlingen og etterforskningen av den som ikke helt engasjerer. Ganske søkt og stilestående, masse drøvtygging og lite fremdrift og spenning.

Tja, hver sin smak, vet du, Tore. :)
Jeg koser meg med disse romanfigurene uansett. Jeg liker å vite litt om deres personlighet, de sosiale forholdene, familierelasjoner og ikke minst er det alltid interessant (og spennende!) å vite hva som foregår oppi hodene på folk. - Og siden jeg faktisk har litt erfaring med hva som en gang foregikk av rare ting i disse New Age-miljøene (her i Norge), så ble det hele ganske så interessant for meg.
Jeg liker fortsatt Jussi Adler-Olsen veldig godt som forfatter.

Enig i dette. Både at den ikke er så gæ'ærn og at det er viktig å sette søkelyset på Newage-markedet.
En god stund siden jeg leste den og forsåvidt kan det hende jeg var vel subjektiv i min bedømming av den, siden jeg har bodd på Øland i ca 16 år. Det var så hyggelig å kjenne igjen de naturskjønne og oldtidshistoriske stedene som ble omtalt. Dessuten er jeg spesielt interessert i oldtidskulturer. Ikke minst verdens eldste kjente høykultur, den sumeriske. (Altså ikke på noen Newage-måte).
Medlemmene i sekten som den forføreriske Newage-stjernen og hans finske venninne hadde startet hadde jo tatt sumeriske navn og messet fram sumeriske ord i ritualene. Men Adler-Olsen rotet visst litt her, for han hadde byttet ut en del sumeriske navn og ord med babylonske (akkadiske). Navnet på den babylonske solguden er f eks Shamash,- som han bruker i boken,- men på sumerisk heter han Utu.
I den perioden jeg bodde på Øland, gjennom hele 90-tallet mm, var faktisk øya som resten av landet (Norge også kanskje?) temmelig oversvømmet av Newage-kursvirksomhet av forskjellig slag. En del var temmelig vanvittig, annet med mer bakkekontakt. Så jeg kan godt forestille meg denne sekten på senteret sitt der i det ølandske landskapet. Er ikke enig med dem som syntes boka var lite realistisk.
Synes Adler-Olsen fikk godt fram stemningen og de sosiale mekanismene som ofte oppstår i og omkring sånne sekter og miljøer. Han tok mye på kornet, som at selve lederen eller midtpunktet i en sekt ikke alltid er den som er mest fanatisk, falsk eller pengegrisk,- men vel så ofte menneskene omkring dem som beundrer dem så grenseløst og har kjempet seg fram til en posisjon i den innerste sirkel nære det tilbedte forbildet. Stjernen selv kan ofte ha hodet så fullstendig oppe i skyene at han (som oftest en han, tror jeg) ikke riktig merker hvordan han virker på omgivelsene. Nifse greier dette!

Jeg liker alltid å lese bøker som omhandler steder jeg kjenner, har bodd eller vært på. Da er man jo på en måte på "hjemmebane" i bokas handling.

Ellers er jeg enig med deg i at New Age-miljøet eller "alternativbevegelsen" rommer mye rart, og også mange nifse greier. Har man vært litt inne i de alternative miljøene og sett litt av hva som foregår der, så blir man ikke overrasket over handlingen i denne boka. Jeg bryr meg ikke så mye om at Adler-Olsen kanskje har rota litt med navn og ord. Det viktigste er at dette er miljøer som faktisk i ytterste konsekvens kan gjøre folk mer eller mindre psykisk forstyrret, til og med ødelegge dem for resten av livet.
- Her er det helt fritt opp til enhver å finne på sitt eget alternativ, sin egen New Age-bevegelse, leve seg så inni denne ideen at den blir en sannhet for en selv, - og dermed gjøre alt hva en kan for å overbevise alle andre om at denne ene sannheten også skal bli en sannhet for dem. Fritt fram for å forføre godtroende, sårbare mennesker. Og fritt fram for godtroende mennesker å la seg forføre ...
- Og ofte ligger det mye penger i det, når den smarte forføreren får andre mennesker på kroken, og også som du nevner, har noen smarte mennesker rundt seg, som vet å utnytte maktposisjonen til å få andre mennesker til å betale nesten hva det skal være for å være en del av det hele.

Ser nå at bare ca halvparten av innlegget mitt kom med her. Resten forsvant. Kanskje jeg skrev for langt i samme innlegg. Jeg blir nødt til å skrive resten på nytt, ellers forsvinner poenget med hele innlegget:
Andre kursdagen kom det en ung mann med en mørk og mystisk utstråling og banket på døren i en pause. Han viste seg å være en slags omreisende i klarsyntbransjen som solgte sine tjenester til de kursdeltakere som ville, liksom parallelt med det pågående kurset. Ekteparet som holdt kurset ble ikke blide da de oppdaget at han gikk dem i næringen på dette viset og de viste nå helt andre sider enn bare kosmisk kjærlighetsutøvelse. Etterhvert klarte de å jage fyren fra stedet.
En annen ting som inngikk i kurset var et par timers undervisning i healingmetoden Body Harmony. Alle kursdeltakerne fikk deretter utdelt hvert sitt diplom der det stod at de var utdannede Body Harmony-terapeuter med rett til å praktisere i yrket! Personlig hadde jeg forstått lite av denne "undervisningen" og var ikke en gang i stand til å kjenne med hendene at det "fløt" noen spesielle energier med noen centimeters avstand rundt kroppene til folk, langt mindre utøve noen healing på dem. Men hadde jeg vært uetisk nok hadde jeg altså takket være diplomet fra da av kunnet begynne å tjene penger på dette, hvis jeg fant kunder som var godtroende nok.

Noen uker etter dette kurset kom det en liten brosjyre i postkassen der ekteparet inviterte til et annet helgekurs, denne gang på senteret deres i Stockholm. Dette kurset skulle handle om at PENGER og KJÆRLIGHET hadde samme energi! Så om man lærte seg å utøve nok kjærlighet på rett måte så ville man aldri mangle penger. Kurset var fryktelig dyrt, det kostet minst 10 - 12 tusen kroner og det var mye penger da, i alle fall for meg. Men det var med hensikt at det var så dyrt, for hvis man likevel kjøpte kurset beviste man at man var seriøs nok og at man i utgangspunktet hadde kjærlighet nok til å fortjene å bli innviet i den kosmiske loven om disse energiene; PENGER og KJÆRLGHET. Og straks etter endt kurs ville pengene bare rase inn på kontoen fra universet et sted, så man kom aldri mer til å ha økonomiske problemer!
Selvfølgelig hadde jeg aldri noen planer om å delta på et sånt kurs. Men jeg skrev et lite brev til ekteparet der jeg i all ydmykhet bedyret hvor uendelig gjerne jeg skulle ha villet gå på kurset deres om jeg bare hadde kunnet skrape fram nok penger før kursstart, men at jeg dessverre var blitt nødt til å innse at det nok ikke riktig ville la seg gjøre. Men om de ville være så vennlige å la meg få betale straks etter kurset istedet for før, så ville det jo ikke være noe problem, for da ville det jo garantert komme en masse penger inn på kontoen min (fra Gud vet hvor) og de selv ville jo bli enda rikere siden de viste meg en SÅ stor kjærlighet at de så og si lånte meg disse kurspengene på forhånd.
Selvsagt fikk jeg aldri noe svar på dette brevet.

Noen måneder senere da jeg var en tur i Stockholm, gikk jeg innom en alternativbokhandel. Der kom jeg tilfeldigvis til å overhøre en samtale mellom en ekspeditrise og kunden som stod foran meg i kassakøen. Det omtalte ekteparet hadde gått konkurs og hadde måttet selge lokalene der de hadde hatt det åndelige senteret sitt.
Vel, de hadde vel ikke nok kjærlighet da, tenkte jeg i mitt stille sinn.

Jeg synes faktisk dette eksempelet på useriøs New Age-virksomhet er enda verre enn virksomheten til senteret på Øland i romanen "Den grenseløse". (Bortsett fra at i virkelighetens eksempel var det så vidt jeg vet ingen som ble direkte myrdet). Men på senteret i boka drev man da så vidt jeg husker med litt håndfaste, nyttige ting som alternativ energi og andre miljøvennlige syssler i tillegg til åndeligheten, mens paret jeg traff på virkelighetens Øland utelukkende drev med kvasiåndelig bondefangeri.

Det er så sant som det er sagt.
Takk for svar, som jeg ikke leser før nå minst et år etter at du skrev det. Av mangel på tid og kraft har jeg nemlig hatt en pause fra bokelskere.no, men har nå begynt å lese rundt omkring på dette nettstedet igjen og også fått ny lyst til å skrive noen innlegg.
Det at jeg påpekte at Jussi A Ohlsen rotet en del med sumeriske og babylonske navn og ord skyldtes bare at den sumeriske kulturen og mytologien,- og oldtidskulturer generelt,- er en av mine største interesser. Derfor greide jeg ikke å la vær. Men dette interesset har ingenting med åndelighet å gjøre for min del, det er bare et historieinteresse. Og som du skriver spiller det selvfølgelig liten rolle for det han ville formidle med romanen, noe jeg syns han gjorde på en helt glimrende måte!
Fikk lyst til å fortelle litt om mine egne erfaringer med New Age-miljø på Øland på 1990-tallet:
Det føltes nærmest som om jeg var omringet av New Age-kultur der på den tiden. Bl a var det et ektepar som drev et åndelig senter i Stockholm og som hadde en sånn ganske typisk glatt amerikansk New Age-utstråling,- om du forstår hva jeg mener,- som skulle holde et helgekurs i en nedlagt skole ikke så langt fra der jeg bodde. Siden flere bekjente av meg skulle delta og fordi jeg nærmest hadde begynt å "forske" i emnet "mer eller mindre useriøse NA-fenomener i min nærhet og i Sverige generelt", bestemte jeg meg også for å ta kurset.
Ettersom jeg husker hadde det ikke noe bestemt tema, men var mest en introduksjon til dette parets verdensbilde og hva som foregikk på senteret deres i Stockholm, samt at hver deltager fikk en privat samtale med kvinnen der hun kanaliserte et romvesen som hete Amadeus. (Men det var ikke Mozart som hadde steget opp i en annen sfære eller noe sånt...

De to delene av dette svaret mitt til Norah, som handler om romanen "Den grenseløse" av Jussi Adler Ohlsen, ble stokket om sånn at den andre delen står før den første.