Lillevi som svar til Jostein Røyset :
09:40, 20. april 2015* Diskusjon: LESESIRKEL 14/15. Nn3: "Hva jeg betyr"
Jeg stusser litt over at det at Haugeruds jeg-person er en kvinne, får så stor oppmerksomhet. Dette har vært oppe flere ganger, så innlegget er ikke spesielt til deg, Jostein.
Det finnes da flust av mannlige forfattere som har kvinnelige jeg-personer eller hovedpersoner. Fra nyere tid, Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen og Påskeparaden av Richard Yates. I Chaim Potoks Davitas harpe er jeg-personen jenta Davita, så troverdig og gripende. Og tenk bare på alle Ibsens kvinner!
Pussig nok kommer jeg ikke like lett på forfatterinner med mannlige jeg-personer og hovedpersoner.
Er det konstellasjonen mor-sønn som er så touchy?
Viser 3 svar.
krira som svar til Lillevi :
14:42, 20. april 2015 Diskusjon: LESESIRKEL 14/15. Nn3: "Hva jeg betyr"
Kvinnelige forfattere som skriver mannlige hovedpersoner; noen klassikere: Ethan Frome (Edith Wharton)....Mary Shelley's Frankenstein.... Nyere tid: Wolf Hall (Hillary Mantel)... What I loved (Siri Hustvedt).... The Goldfinch (Donna Tartt)... Gone Girl (Gillian Flynn)... Room (Emma Donoghue).... Og tenk på alle de som sluker historiene om Konrad Sejer (Karin Fossum)...
The Easter Parade av Richard Yates er for øvrig en av mine favorittromaner (kvinnelige hovedpersoner).
Marit Håverstad som svar til Lillevi :
10:48, 20. april 2015 Diskusjon: LESESIRKEL 14/15. Nn3: "Hva jeg betyr"
Jeg har også stusset litt over det, Lillevi. Det finnes massevis av eksempler, også på det motsatte: En del av de store krim-damene har mannlig hovedperson; i farta kommer jeg på Wexford, Dalgliesh, Lynley, Isaksen, Sejer ...
Men Scout er vel ei jente?
Lillevi som svar til Marit Håverstad :
13:53, 20. april 2015* Diskusjon: LESESIRKEL 14/15. Nn3: "Hva jeg betyr"
Og jeg som håpet at jeg hadde fjernet fadesen før noen så den :-)))
Sist sett
