Bokelskere.no

Nå har jeg lest hele denne tråden. Her ligger mye kunnskap!

Jeg har lest Mysterier, Redaktør Lynge og leser nå Ny jord. Om alt går etter planen har jeg bestemt meg for å lese også Kareno-trilogien i år. Jeg leser bøkene på nettbrettet, som e-bok. Synes det fungerer fint. Lurer på hva Hamsun hadde syntes om at bøkene hans blir lest på datamaskiner.. Jeg kjøper dem på www.ebok.no

Jeg hørte en biografi av Knut på lydbok nylig, synes det var kos. Hamsun virket som en litt vanskelig mann..

Litt av et prosjekt du har på gang.
Jeg synes det er interessant at du leser og skal lese noen av Knut Hamsuns minst kjente (og minst leste?) verker, bl.a. noen av skuespillene.

Hamsun var nok en svært vanskelig og sammensatt mann. Jeg kan jo i den forbindelse henvise til tittelen på en biografi av Robert Ferguson: Enigma. The Life of Knut Hamsun (norsk oversettelse: Gåten Knut Hamsun). Biografen Ferguson lærte seg visstnok norsk for å kunne lese Hamsun på originalspråket.
Min personlige oppfatning er at denne biografien (Fergusons) er bedre enn Sletten Kolloens (som jeg tror du nevner i bokomtalen av "Redaktør Lynge")

Nå er jeg ferdig med Ny jord. De er ikke så ille, de minst leste, så langt.

Gåten Knut Hamsun som du anbefaler noterte jeg meg da jeg leste gjennom denne tråden. Jeg kan ikke annet enn å notere ned når noen som du, som har lest så mye av og om Hamsun anbefaler. Jeg noterte også alt det andre som du og flere anbefaler under.

Nå skal jeg lese lettere, og mer moderne litteratur. En liten Hamsun-pause før jeg begynner på et skuespill. Det blir å kjøpe og lese på nettbrettet det også.

Skuespill, ja.
Hamsun skrev også et versedrama: Munken Vendt.
Han ville vel bl.a. vise sin "fiende" Ibsen at han kunne skrive et stykke som var like bra som Brand og Peer Gynt. Men det ble det ikke. Mener jeg.
Det som er interessant med Munken Vendt er at det har personer som er med i romanene Pan og Rosa (fortsettelsen av Benoni).

I et tidligere innlegg lurer du på "hva Hamsun hadde syntes om at bøkene hans blir lest på datamaskiner".
Tja, det er neimen ikke godt å si. Som de fleste av oss var han ganske dobbeltmoralsk. Dessuten var han jo en gåte. I mange av sine romaner (best kjent i så måte er nok Markens grøde) er han sterkt kritisk til nymoderne teknologi, industrialisering, urbanisering osv., osv., men selv skaffet han seg mye av den samme teknologien, f.eks. bil og traktor.

Sitat fra artikkelen "Festina Lente" (skynd deg langsomt), trykt i "Aftenposten" 12. desember 1928:

Fremskritt - hvad er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, nei, gjør menneskene op efter den posteringsmåte vil de komme i underbalanse. - Fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt det er menneskets trivsel.