Bokelskere.no

Enig med deg. I starten tenkte jeg at "jo visst, dette kunne godt vært skrevet av en kvinne", men så var det sånne småting underveis, som jeg ikke fikk helt til å stemme. Men jeg synes likevel det var mye som var veldig godt skrevet også, og tenkte ellers ikke så over forfatterens kjønn.

Bokomtalen din kjente jeg meg også litt igjen i som leser av boka. Når det gjelder det med mørket, så er jeg kjempemørkredd selv, så sånn sett forståelig og gjenkjennbart for meg, men jeg skjønte ikke helt meningen med å ha det med, når det ikke ble gjort mer ut av det. Hadde det vært meg ville jeg løpt alt jeg kunne mot veien, og hadde nok fortalt naboen min alt om dette om jeg fikk skyss :) Jeg hadde ventet at hun skulle ringe sønnen for å fortelle om opplevelsen også, så når det ikke skjedde noe mer rundt det, så ble det bare en spenning i boka der og da som fort ebba ut. Men det følte jeg kanskje var en del av problemet til moren, at hun ikke hadde noen nære å ringe og fortelle ting til. Og akkurat det synes jeg var veldig trist.

Ja, jeg var også inne på tanken om at nå skjer det et eller annet, noe som kanskje ha kunnet "reddet,forandret" forholdet til sønnen, da hadde det vært en mening med å gjøre så mye ut av det!