Bokelskere.no

Jeg er nok enig med deg i beskrivelsen av de som sårbare og hjelpeløse (spesielt moren), og usympatisk var nok kanskje ikke helt riktig beskrivelse av de fra min side. Det var da ment i situasjonene mellom moren og Irene, og mellom sønnen og moren. Jeg stusset litt på at vi ikke fikk noe kjennskap til faren/mannen i huset, da dette kanskje ville bidratt til å bli bedre kjent også med sønn/mor? Og jeg følte ofte at moren var alene/ensom, i og med at det ikke virker som hun har noen andre fortrolige å snakke med.

Jeg er helt enig med deg i at det er befriende med en homofil karakter, men jeg føler at morens oppførsel mot sønnen delvis blir litt klønete på grunn av dette. Men opplever samtidig at hun har en aksept for dette, og at hun viser dette ved å interessere seg for kjærlighetslivet hans, og det at hun ble med guttene på drag show. Det synes jeg var litt kult, samtidig som det var litt snedig hele den byturen :) Og med "for intimt" tenkte jeg mest på at sønnen sprader rundt i boksershorts og skifter foran moren, og jeg synes det er litt snedig at han mener moren helt fint kunne ligget i hans brukte sengetøy, når hun ikke fant noe rent. For meg føles disse tingene feil når han er godt voksen, men jeg mener ikke at det er usunt, bare noe som for meg ikke ville føltes naturlig i min familie.

Jeg var nær ved å gi boken terningkast 5, men endte til slutt opp med 4 - litt under tvil altså. Jeg leste også nettopp omtalen til Marianne, og synes det er spennende at det spriker :)

Det er slike småting som dette som gjorde at det "skurret" for meg, småting som viste at forfatteren ikke klarte å sette seg inn i denne "kvinnerollen". Jeg har tre sønner,20, 22 og 29 år, ingen av dem kunnet hatt "spradet" rundt i bokseren foran meg! Og jeg anser meg som en nokså normal mor i femtiårene!;-)

Enig med deg. I starten tenkte jeg at "jo visst, dette kunne godt vært skrevet av en kvinne", men så var det sånne småting underveis, som jeg ikke fikk helt til å stemme. Men jeg synes likevel det var mye som var veldig godt skrevet også, og tenkte ellers ikke så over forfatterens kjønn.

Bokomtalen din kjente jeg meg også litt igjen i som leser av boka. Når det gjelder det med mørket, så er jeg kjempemørkredd selv, så sånn sett forståelig og gjenkjennbart for meg, men jeg skjønte ikke helt meningen med å ha det med, når det ikke ble gjort mer ut av det. Hadde det vært meg ville jeg løpt alt jeg kunne mot veien, og hadde nok fortalt naboen min alt om dette om jeg fikk skyss :) Jeg hadde ventet at hun skulle ringe sønnen for å fortelle om opplevelsen også, så når det ikke skjedde noe mer rundt det, så ble det bare en spenning i boka der og da som fort ebba ut. Men det følte jeg kanskje var en del av problemet til moren, at hun ikke hadde noen nære å ringe og fortelle ting til. Og akkurat det synes jeg var veldig trist.

Ja, jeg var også inne på tanken om at nå skjer det et eller annet, noe som kanskje ha kunnet "reddet,forandret" forholdet til sønnen, da hadde det vært en mening med å gjøre så mye ut av det!

Min kommentar ang. intimt og usunt var ikke rettet mot disse tingene du beskriver her. Er likevel enig med deg - dette ville ikke ha føltes naturlig i min familie heller.
Men jeg mener at jeg tidlig i tråden så noen antydninger/spekulasjoner om det kunne ha vært mer intimt enn som så mellom mor og sønn. Nå finner jeg det ikke i farten (kan ikke sitte å finlese alt på nytt, noen innlegg er dessuten slettet). Mulig jeg tar helt feil.

Skjønner, da forstår jeg nok mer hva du tenker :) Jeg kan ikke huske å ha fått inntrykk av noe usunt eller for intimt jeg heller, annet enn det nevnte.
Likte for øvrig bokomtalen din veldig godt. Vurderte å nevne det med omsorgen sønnen viste moren når det kom til klær jeg også. Han ønsket jo at moren skulle ta seg godt ut, og har jo også lagt merke til fasongen hennes og vet hvilken størrelse og hva slags snitt hun kler. Denne siden ved sønnen er vel den jeg likte best.