Viser 4 svar.
Jeg lar meg fort rive med. Men sjeldent såpass at det går utover ting i det virkelige liv. Andre gangen jeg leste Sagaen om Isfolket, så klarte jeg aldri å legge fra meg bøkene. Bare et kapittel til, og ett til og ett til. Han jeg var sammen med på den tiden, kunne gå å legge seg, og finne meg nede like herlig oppslukt da han stod opp igjen dagen etter. Jeg sov knapt de to ukene det tok meg å lese alle de bøkene.
Det har også vært enkelte bøker i Sookie Stackhouse serien som har tatt meg fullstendig. Jeg har ikke glemt bort ting, men det var ikke sjeldent mannen kom hjem og fant meg på kjøkkenet med boka i den ene hånda og halvveis til stede mens jeg rørte rundt i gryter og lagde mat.
Vel, glemt og glemt fru Blom, men tvillingsøsteren min kan i alle fall fortelle at hun under et familie-middagsselskap hos vår oldemor, da vi var i 10-12 årsalderen, plutselig oppdaget at jeg ikke satt ved bordet, og at de senere fant meg i et klesskap lesende på en Agatha Christie bok.
Så forutseende av dem å ha installert leselys i klesskapet!
Artig tråd, og historie om din tante! Jeg har ikke noen spesiell historie, men lar meg lett rive med i en bok slik at jeg glemmer både tid og sted, og har glemt å spise selv, men det ser jeg på som en skikkelig frynsegode :-)