Bokelskere.no

Jeg ser på det å lese ei bok og å høre ei bok som to likeverdige opplevelser. Men det er to forskjellige ting. Historien er den samme, men ting kan bli klarere i det ene eller andre formatet. Man kan for eksempel gå glipp av språklige nyanser når man hører. Et eksempel på dette er Jern av Torgrim Eggen, der deler av boka (kapitlene til Gro) er skrevet på relativt dårlig norsk. Full av særskriving og skrivefeil. Jeg lyttet tilfeldigvis på deler av den mens jeg hadde papirboka foran meg, og selv om innleseren er flink forsvinner mange av feilene når det leses høyt. Teksten blir litt annerledes enn det forfatteren leverte. Et annet eksempel jeg kan tenke meg er bøker av José Saramago, der jeg lot meg rive med av de lange setningene og mangelen på tegnsetting i En beretning om blindhet. Jeg har ikke hørt lydboka, men jeg regner med at dette går litt tapt der.

På den annen side kan lydboka gjøre at ting du ikke nødvendigvis hadde merket i teksten blir litt tydeligere, for eksempel om innleseren legger et visst trykk på ting. Det er spesielt interessant når forfatteren leser egne bøker, så fremt de er flinke innlesere (en dårlig innleser kan ødelegge veldig mye). Neil Gaiman leser vanligvis sine egne bøker, og han leser veldig godt.