Bokelskere.no

So long, Marianne gir et nydelig portrett av Marianne og Leonard. Jeg drømte meg tilbake til Hellas og de greske øyer på den tida de levde der, og føler vemod fordi denne tida er forbi...

En fin bok som jeg har kost meg mye med. Nå er det ett år siden Leonard Cohen døde.

Så fint! :)
Ja, tenk at det har gått et helt år alt siden han døde. Men jeg har mange av sangene hans å lytte til ...
Nå er det så lenge sida jeg leste denne boka at jeg kanskje burde kikke på den på nytt og friske den opp litt.

Jeg synes også det var artig med et innblikk i en faktisk ganske fjern tid....Men jeg må innrømme at jeg ble irritert over Marianne. Herregud for et tafatt menneske! Hun gjorde jo ingenting, bare surret rundt... Riktignok var dette i husmoralderen, og hun var vel en "pen pike" fra borgerskapet, men makan! Toppen av kransekaka var når de sendte fra seg ungen - attpå til helt til Norge i følge med folk de knapt kjente. Muligens var forfatteren for høflig i vernet av privatlivet - men det var vanskelig å skjønne seg på Marianne, hun virket veldig viljeløs og sløv og blottet for personlighet.....som om hun bare var et blondt hode med et pent fjes. Jeg hadde ikke blitt veldig glad for å bli portrettert slik....!

Men boka var bra og interessant.

God kommentar fra deg!
Jeg tenkte ikke slik mens jeg leste boka. Men skjønner godt at man kan få et slikt inntrykk også. Jeg følte at det var det å kunne reise ut i det ukjente, det å kunne følge kjærligheten og hjertet sitt mer enn fornuften og hodet som var hovedsaken her.
De levde vel til tider også omtrent på eksistensminimum.

Boka er varsomt skrevet, uten å utbrodere for mye eller brette ut altfor mange detaljer om personenes privatliv. Så jeg vil anta at du har rett: Her vernes privatlivet til alle involverte.

Ble nysgjerrig. Må nok føre denne opp på leselisten min......

Jeg følte også litt vemod ved å lese boka, vet ikke hvorfor men det har vel kanskje litt med de to personene Axel Jensen og Leonard Cohen å gjøre, og en svunnen tid.
En begynnelse på ettekrigstidens personlige frigjøring, og de fant sin plass på Hydra sammen med likestilte og lokalbefolkningen.
Avdøde Axel Jensen har skrevet flere bra bøker og Cohen med sin flotte stemme og sanger har mange beundrere.
Intressant å lese relasjonene menneskene mellom, de nære og de vanskelige, og om samholdet, lengslene og de lange fravær.
Boka var ok den, jeg trenger egenlig ikke å vite så mye mer om privatlivet deres, synest vi fikk et godt nok innblikk i de gleder og prøvelser Marianne gikk gjennom.

Vemod er nettopp ordet, over ei tid som er ugjenkallelig forbi...
Ja, det er kanskje nettopp det å kunne reise avgårde for å leve et enkelt, harmonisk og fritt liv på ei øy i Middelhavet, på ei tid da resten av verden ikke nødvendigvis bombarderte deg med påtrengende nyheter fra alle kanter og medier hver eneste dag, som tiltrekker meg ved denne boka. Jeg har bodd og levd en god del på øy(-er) i Middelhavet i de senere år, men det er liksom ikke helt det samme nå som den gangen.
Jeg tenker at jeg skulle ha likt å være der på den tida da unge Marianne, Axel og Leonard levde på den greske øya Hydra. ;)

Jeg registrerer at boka har fått mye bra omtale her inne, og skjønner det ikke helt. Sjøl ble jeg veldig skuffet, kanskje nettopp fordi jeg er Cohen-fan. Mariannes liv med Axel og Leonard var ganske sikkert både interessant og spennende, men forfatteren har ikke greid å formidle noe av det, synes jeg. Med unntak av en del sitater var innholdet forbausende overfladisk og uinteressant.

Ja, så forskjellig kan det føles!
Nå er det en stund siden jeg leste denne boka. Men jeg husker godt hvor interessant det var å lese om dette forholdet, sett fra Mariannes perspektiv. Jeg er også et Leonard Cohen-fan, men mye av denne tida som Marianne beskriver, er på en tid da han ennå ikke er blitt så veldig kjent eller berømt. Han er i startgropa av sin karriere. Axel var jo heller ikke blitt så kjent i sitt forfatterskap på den tida det her fortelles om.
Det boka handler om er vel mest om kjærlighetshistorien mellom Marianne og Leonard, hvordan de møttes og den tida de hadde sammen.
Syns du at boka var overfladisk? - Tja, kanskje litt, hvis du tenker på at Marianne ikke bretter ut absolutt alt som hadde med privatlivet deres å gjøre. Jeg skjønner godt at det finnes private ting i denne historien som ikke kommer med i boka. Alle har rett til å beholde deler av sin historie for seg selv.

Det var ikke pikante detaljer fra privatlivet jeg savnet, tvert imot. Selv om det var tidlig i karrieren både for Jensen og Cohen, var de to helt spesielle personligheter som hadde fortjent mye mer utdypende omtale. Marianne må ha levd et interessant liv, men jeg synes det kommer dårlig fram i boka.

Ja, jeg er forsåvidt enig i at det kunne ha vært skrevet en hel masse om både Axel Jensen og Leonard Cohen. De kunne godt ha fått flere tykke og utdypende biografier begge to!
Marianne Ihlen derimot, visste jeg lite om før jeg leste denne boka, og jeg ble som nevnt betatt av denne kjærlighetshistorien og det livet de levde sammen på Hydra.

Jeg og. Synes den var svært gripende.:)