Jeg har også lurt på det. Hvis jeg har hørt en skuespiller lese en bok, kan jeg ikke lyve å si det er jeg som leste den. Da vi hadde kosetime på skolen, og læreren leste en bok for oss, kunne vi ikke si det var vi som hadde lest den. Men bøker jeg har hørt andre lese for meg låner jeg ikke, for jeg vet jo hvordan det går. historien har jeg jo hørt. I kveld kommer Jakthundene av Jørn Lier Horst på radioen. Jeg kan ikke si etterpå at jeg har lest boka.
Viser 1 svar.
Jeg er veldig enig med deg! Jeg har høytlesning for elevene mine hver uke og de ville aldri funnet på å si at den boka har de lest selv. Når jeg leser så er det min stemme og min fortellermåte som bidrar til deres leseopplevelse, positivt eller negativt. Det er mine understrekinger, mitt tonefall osv. som "forteller" dem hva som "viktig" i teksten. På den måten blir både forståelse og opplevelse preget av min måte å lese på.
Når det er sagt så er det ikke noe "mindreverdig" i å høre lydbok, men det er ikke det samme som å lese en bok.