Bokelskere.no

Jeg elsker bøker og leser eller hører dem. I dag kom jeg i diskusjon der noen mener jeg ikke kan si jeg har lest en bok jeg har hørt. Jeg mener dette er en uvesentlig detalj....I alle fall for meg.

Hva mener dere?

Lest eller hørt... hipp som happ... Begge deler er "input" og å la være er det samme som å gå glipp av noe... ;-)

I bunn og grunn en ganske tullette problemstilling. Poenget er jo å kose seg med bøkene, på den ene eller andre måten!

Noen får best med seg det de hører, andre det de leser. Min hjerne absorberer helt klart best det som kommer inn via de små gluggene. Sånn sett tror jeg egentlig lydbøker er av større verdi for meg enn noe annet. De gjør meg til en bedre lytter.

Ofte føler jeg at jeg liker bøkene jeg leser/hører aller best når jeg leser dem selv. Samtidig
tror jeg kanskje ikke at jeg hadde likt Erlend Loe sine bøker like godt om det ikke var Erlend Loe som leste dem for meg...

Hm. Noen av mine beste "litterære opplevelser" har jeg hatt når jeg er blitt lest for / har lest høyt for noen. Med bøker jeg ikke har lest, har jeg hatt fantastiske opplevelser ved å høre dem som lydbøker lest av en god oppleser. Og jeg har opplevd at bøker jeg har lest gir en helt annen, men til tider minst like fantastisk, opplevelse som lydbok. Lesing/høytlesing/lytting er tre forskjellige måter å nyte litteratur på. Like verdifulle, men forskjellige. I mangel av et eget samlende verb for "å oppleve en bok" syns jeg det må være greit å bruke ordet "lest" i sammenhenger hvor det ikke er viktig å differensiere.

Alle vet at å lytte til lydbøker er 'juks'. En kan ikke si at en har lest en bok om en har hørt den nei. Da hadde jeg 'tatt deg' på det med en gang. Når det er sagt lytter jeg til lydbøker. Mange. Masse. I tillegg til å lese så klart. Det føles alltid bedre å lese en bok selv.

Lydbøker er snedig, det er kos. For mange bøker, for lite tid. En må bare prioritere.

Men å si enn har lest en bok når enn har hørt den, nei det er juks! Det er å lyve.

Juks? Mener du det? Dette kan neppe være noe "alle vet"..... For meg er det like opplagt at man har lest en bok når man har hørt den. Jeg synes det vesentlige er at man har fått med seg innholdet og fortellingen - ikke formen. Jeg synes ikke det er noe "finere" å ha lest den selv.....med mindre vi snakker om barn som trenger lesetrening, da.

Når det gjelder å registrere bøker her eller på f.eks Goodreads går alt som lest, om en så faktisk har lest boka eller hørt den som lydbok. Men når det gjelder å f.eks fortelle andre at du har lest en bok så har du hørt den om det var en lydbok. Det er ikke juks eller mindreverdig å høre på lydbok, det kan være like givende som å lese en bok selv, men det kan kalles juks å si til noen at du har lest en bok hvis du har fått den opplest for da har du jo faktisk hørt den. Jeg skiller i alle fall mellom hva jeg har "lest" og "hørt" når jeg samtaler med noen.

Et interessant tema synes jeg for jeg har akkurat samme reaksjon som deg om det motsatte. For å sitere deg: «Mener du det? Dette kan neppe være noe "alle vet".....» - slik er det for meg når jeg leser at du synes er opplagt at man har lest en bok når en har hørt den.

Det blir helt feil for meg, det. Også brenner jeg for dette, så jeǥ synes det er like relevant med formatet (e-bok, lydbok, hardperm, mykperm) som innhold i boka. Selv foretrekker jeg å lese, men gjør alt; jeg lytter, leser og ser..

Som sagt tidligere i denne tråden, vi er jo forkjellige. :-)

Ønsker deg en god helg!

Kan du forklare hvorfor du skriver at det er juks å si at man har lest en bok man har lyttet til? Jeg reagerer på bruk av ordet juks i denne sammenheng. Du får det til å høres både uerlig og mindreverdig ut å ha lyttet til en bok.

Hei! Jeg synes det verken er uærlig eller mindreverdig å lytte til dn bok. Jeg gir bort lydbøker i gaver, anbefaler lydbøker og lytter til dem selv.

Ønsker deg en god helg.

Men hvorfor skrive at det er juks, og at du hadde "tatt" en som sa hen hadde lest en lydbok?

Hei Krira!

Mitt første innlegg satte jeg veldig på spissen når jeg skrev det, for å få frem poenget mitt. La meg forklare meg for deg, så du ikke tror jeg er ondskapsfull.

"Alle vet at å lytte til lydbøker er 'juks'" - Krira, vær så snill å legg merke til at jeg har skrevet ordet Juks med gåsetegn. Det gjorde jeg bevvist, for å vise at ordet Juks er en overdrivelse og ikke helt sant. La meg forklare mitt syn på lydbøker versus bøker:

Å lese en bok synes jeg er tyngre enn å lytte til en bok. Fordi når jeg leser er jeg mer aktiv i prosessen, men når jeg lytter er jeg litt latere. Det krever ikke like mye av MEG å lytte som å lese. Derfor skrev jeg å lytte er 'juks' fordi jeg føler jeg har fått med meg mye mer av en bok når jeg leser den.

La meg påpeke for deg at jeg også bruker lydbøker. Og at jeg ikke mener jeg er bedre enn deg eller noen andre. :-)

"En kan ikke si at en har lest en bok om en har hørt den nei. Da hadde jeg 'tatt deg' på det med en gang. Når det er sagt lytter jeg til lydbøker. Mange. Masse. I tillegg til å lese så klart. Det føles alltid bedre å lese en bok selv." - Da jeg skrev jeg hadde 'tatt deg' var også satt på spissen og er en overdrivelse, et språklig virkemiddel. I virkeligheten hadde jeg ikke fysisk eller psykisk ville tatt noen, jeg ville kanskje PÅPEKT at det er språklig feil å si LEST når en har LYTTET.

For alle dere jeg har provosert - det er jeg ikke lei for. Jeg er for yttringsfriheten.
Men for alle jeg har dypt fornærmet og fått seg til å føle mindreverdige fordi de lytter til lydbøker: til dere vil jeg virkelig si unnskyld. Jeg ser ikke ned på noen som lytter til bøker.

Jeg ønsker dere alle sammen en god helg.

Takk for svar. Jeg følgte meg overhodet ikke mindreverdig (men det er uvesentlig). For deg er det tyngre å lese bøker. For noen er det kanskje tyngre å lytte til bøker. Har lest flere her si at de mister konsentrasjonen og ikke får med seg lydbøker slik at de MÅ lese. Selv lytter jeg ofte til lydbøker på engelsk eller fransk (og av og til tysk). Lytter til norsk lydbok 1-3 ganger i året. Jeg opplever at jeg følger bedre med i handlingen med lydbok fordi jeg konsentrerer meg mer, eller på en annen måte enn med lesebok. Dessuten tilføyer en god oppleser en ytterligere dimensjon til litteraturopplevelsen. Men jeg kan ikke selv få meg til å hevde at det ene er tyngre enn det andre da det ser ut til å være individuelt for folk. Dessuten får jeg meg ikke til å hevde at den varianten som skulle kreve mest konsentrasjon (for noen er det som sagt lydbøker) er å anse som mer høyverdig og at den andre varianten er juks.

Men i alle dager... Det kommer da tydelig fram at Heidi ikke hevder at den ene varianten er tyngre enn den andre, eller at den ene varianten er mer høyverdig og den andre juks? Hun påpeker at det er "juks" å si til noen at en har lest en bok hvis man har hørt den og at hun personlig synes hun "jukser" litt når hun hører lydbok enn når hun leser en bok selv, men ikke at det faktisk er juks å høre på lydbok eller at det er mer høyverdig å lese en bok enn å høre den.

Da er vi to forskjellige bokelskere.
For meg er ikke dette en sport. Det er ikke om å gjøre å pløye igjennom flest bøker, eller å lese flest sider.
I min verden handler det om å la seg forføre, tilegne seg kunnskap, utvide egen forståelse, være samfunnsengasjert, flykte inn i magien ... Alt dette er å lese en bok. - For meg.
Jeg er en sakteleser. Bruker lang tid på en bok, og er opptatt av nyanser i språket. Jeg undrer meg, fryder meg og ergrer meg. Hvorvidt historien kommer gjennom syn eller hørsel er akkurat det samme.
Jeg har familiemedlemmer som har dysleksi. For dem er det avgjørende at papir- og lydbøker er likestilt, både i studiesammenheng men også for egen leseglede.
Jeg kunne aldri tenkt meg å "ta dem i juks".

Hei! Jeg ville bare si at også jeg nyter bøker, tar meg god tid med dem, leser dem flere ganger, leser setninger og avsnitt om igjen. Skriver av og tar vare på favorittsitater. Jeg skriver om og snakker om litteratur. Jeg gir bort bøker i julegaver og bursdagsgaver. I jula ga jeg bort flere lydbøker jeg kjøpte som jeg syntes var bra. Jeg brenner for litteratur. Er opptatt av litteratur. Litteratur er ingen sport for meg, det er en del av livet, hverdagen.

Alle er vi forskjellige. Og det skal være lov.

Ønsker deg og dine en god dag.

Hei!
Jeg er sikker på at du også er glad i litteratur. Sikkert like glad som meg, kanskje mer for den del.
Mitt poeng var at jeg er opptatt av historiene i bøkene, ikke hvordan jeg får tak i dem.
Også tenker jeg på hvor heldig jeg er som kan velge om jeg vil lese lydbøker eller papirbøker.
-Mange har faktisk ikke det valget.

Jeg er veldig opptatt av litteratur på den måten at både historiene (innhold) og formatet er spennende og relevant info for meg. Når jeg snakker bøker er jeg like interessert i å snakke om lesebrett\mykperm\hardperm\lydbok, innleser, oversetter... Dette brenner jeg for og liker å holde på med. Så er jeg så heldig å kjenne folk som har like dilla som meg, både bokbloggere og venner, søsken.

Kjenner meg igjen i det du beskriver :) Lykken er når man finner en annen bokelsker!

For min del mener jeg at det blir akkurat det samme om man har lest eller hørt en bok. Jeg sier at jeg har lest en bok selv om jeg har hørt den som lydbok. Så lenge innholdet er det samme mener jeg det er det samme om jeg har lest den selv eller om andre har lest den høyt for meg. Men har man derimot sett filmen kan man ikke si at man har lest boken, det er alt for stor forskjell mellom bok og film.

Jeg ser på det å lese ei bok og å høre ei bok som to likeverdige opplevelser. Men det er to forskjellige ting. Historien er den samme, men ting kan bli klarere i det ene eller andre formatet. Man kan for eksempel gå glipp av språklige nyanser når man hører. Et eksempel på dette er Jern av Torgrim Eggen, der deler av boka (kapitlene til Gro) er skrevet på relativt dårlig norsk. Full av særskriving og skrivefeil. Jeg lyttet tilfeldigvis på deler av den mens jeg hadde papirboka foran meg, og selv om innleseren er flink forsvinner mange av feilene når det leses høyt. Teksten blir litt annerledes enn det forfatteren leverte. Et annet eksempel jeg kan tenke meg er bøker av José Saramago, der jeg lot meg rive med av de lange setningene og mangelen på tegnsetting i En beretning om blindhet. Jeg har ikke hørt lydboka, men jeg regner med at dette går litt tapt der.

På den annen side kan lydboka gjøre at ting du ikke nødvendigvis hadde merket i teksten blir litt tydeligere, for eksempel om innleseren legger et visst trykk på ting. Det er spesielt interessant når forfatteren leser egne bøker, så fremt de er flinke innlesere (en dårlig innleser kan ødelegge veldig mye). Neil Gaiman leser vanligvis sine egne bøker, og han leser veldig godt.

Hvorfor skal du si at du har lest den? Kan du ikke bare si at du har hørt den?

I utgangspunktet tenker jeg at det ikke har noe å si om du har lyttet eller lest den, du har fått med deg akkurat de samme ordene og den samme historien. Å mene at du ikke kan si at du har lest den blir enten veldig firkantet eller veldig arrogant. Firkantet om det er den språklige forskjellen i lytte/lese det pirkes på eller arrogant om de mener det er mindre status å lytte.

For diskusjonens del så har det ingenting å si om man har lyttet eller lest, med mindre man ønsker å diskutere linjeavstand, skriftstørrelse eller andre praktiske ting. Om det er det det gjelder så må man selvfølgelig også passe på at man har lest samme utgave.

Jeg har også lurt på det. Hvis jeg har hørt en skuespiller lese en bok, kan jeg ikke lyve å si det er jeg som leste den. Da vi hadde kosetime på skolen, og læreren leste en bok for oss, kunne vi ikke si det var vi som hadde lest den. Men bøker jeg har hørt andre lese for meg låner jeg ikke, for jeg vet jo hvordan det går. historien har jeg jo hørt. I kveld kommer Jakthundene av Jørn Lier Horst på radioen. Jeg kan ikke si etterpå at jeg har lest boka.

Jeg er veldig enig med deg! Jeg har høytlesning for elevene mine hver uke og de ville aldri funnet på å si at den boka har de lest selv. Når jeg leser så er det min stemme og min fortellermåte som bidrar til deres leseopplevelse, positivt eller negativt. Det er mine understrekinger, mitt tonefall osv. som "forteller" dem hva som "viktig" i teksten. På den måten blir både forståelse og opplevelse preget av min måte å lese på.

Når det er sagt så er det ikke noe "mindreverdig" i å høre lydbok, men det er ikke det samme som å lese en bok.

Her inne går lydbok som lest. Til daglig sier jeg at jeg har hørt en bok, om det er en lydbok.

Hvis man skal være veldig pirkete, så har du ikke lest boka, så dermed kan du ikke si lest. Personlig så har jeg aldri lyttet til en lydbok, det blir helt feil for meg. Her er det ihvertfall vanlig å si at man lytter til en bok.
Men at det selvfølgelig er likeverdig er er det ingen tvil, og så flott at det er så godt at utvalget av lydbøker har eskalert de siste årene, tenk på alle dem som ikke kan oppleve en bok på en annen måte!!!

Dette har jeg diskutert med meg selv flere ganger! Språket er jo det samme, selv om man har hørt den, så opplevelsen og boka er jo den samme(iallefall med en god oppleser), samtidig som man ikke leser boka selv. Jeg vet ikke... Jeg sier jo jeg har lest Saman er ein mindre aleine f.eks, men det stemmer jo ikke... jeg har ikke lest annet enn tittelen på boka, boka har jeg jo hørt.

Blabla... Sier imot meg selv litt nå, så gir meg nå,

Dette er jo eit kinderegg-spørsmål, der er minst 3 måtar å lese spørsmålet på.

1 - Bokstavleg (og også trivielt). Ja, det finnest såvidt eg veit ingen lover eller reglar som forbyr nokon å seie at dei har lest ei lydbok

2 - Grammatisk. Det går i alle fall an å diskutere dette. Strengt tatt så høyrer ein på lydbøker, så det er i prinsippet feil å seie at ein les dei. Men på den andre sida så er det jo vanleg i skriftlege ordskifte å nytte vendingar a la "eg seier med dette at ..." sjølv om ein eigentleg "skriv med dette at ...". Sidan "seie" i forhold til å "skrive" er analogt med "høyre" i forhod til "lese", tenkjer eg at det må vere like greit å seie at en les ei lydbok som det er å skrive at "eg seier med dette at ..." eller liknande.

3 - Likeverd. Eg oppfattar innspelet frå diskusjonspartneren din som at spørsmålet er korvidt det er likeverdig å høyre ei lydbok som å lese den. Ja, det meiner eg absolutt. Og så må eg legge til at ut frå eigne erfaringar så opplever eg det ikkje som likt, sjølv om eg oppfattar det som likeverdig. Opplesaren betyr ein del for kva inntrykk eg får av boka, dette kan slå begge vegar i forhold til leseopplevinga versus ei papirbok. Eg må også nemne at med lydbok er det meir kronglete å "bla" tilbake for å finne tilbake til noko ein lurer på tidlegare i boka. Så; likt, nei. Men likeverdig, ja.

Jeg er vel enig med deg om leseropplevelsen. Det er ikke helt samme ting å høre eller lese. En dyktig oppleser kan skape ekstra dybde i en historie. En dårlig oppleser ødelegger opplevelsen.

Leser jeg selv blir det kun mine egne bilder og assosiasjoner som farger historien.

Det jeg til slutt sitter igjen med er en kombinasjon av historien og hva jeg gjorde mens jeg opplevde den.

Jeg kan assosiere bøker med turer, snekring, ferier eller annet som skjedde.

Skal jeg allikevel oppsummere bøkene jeg har lest betyr det mindre hvilket format de kom på.

Jeg kommer nok til å fortsette med å si jeg har lest en lydbok ☺

He,he - sier alltid jeg "går en lydbok" jeg. Det har jeg gjort i mange, mange år. Til og fra jobb, på treningsturer osv....

Det var ein fin vri. Sjølv må eg vel seie at eg "køyrer" lydbøker, det er stort sett på lengre bil- eller bussturar eg nyttar dei.

Ser jeg har en post i bloggen min for noen år siden, om lydbok

Jeg synes absolutt bøker man har hørt "teller" like mye. Så lenge lydboka man har hørt er en fullstendig versjon. Med mindre man nettopp har lært å lese og trenger å trene på det, ser jeg liten forskjell på å lese boka eller høre boka.