'Krakatit' droppet jeg ut av, fortelleren ble opplevd som
monoman og intenst nevrotisk - etter det jeg kan huske.
Det var vel akkurat det trekket som skulle være treffende
portrettering da, men jeg finner skikkelser som bare er
sånn moderat grensegale, mer interessante.
(Hvem vil mene mer om det?)
Viser 1 svar.
Eg har også fått med meg at Krakatit skal vere ganske spesiell, brukaren "Michaela" på Goodreads seier det slik:
"The first twenty pages or so is like reading how "Scream" by Edward Munch feels like. And then it gets weirder and more confusing."
Vi får sjå, eg kjem nok til å prøve-lese litt før eg eventuelt bestemmer meg for å lese den. Og den er uansett på 3.-plass over bøkene eg har i tankane, så det er slett ikkje sikkert at eg nokon gong kjem dit.