Jeg har lest første del av en utrolig fascinerende bok, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg lar meg imponere over at det er en mannlig forfatter, noe som har gitt mye oppmerksomhet her inne, men jeg prøver å stenge det ute slik at fortellingen ikke forstyrres av unødvendige tankespring om hvordan forfatteren klarer å utrykke tanker og følelser til en kvinne så utrolig godt. Jeg synes teksten flyter med et godt driv, som en stokk i en stille elv, bestemt men rolig. I tillegg er alt så personlig utleverende uten at det ødelegger hovedpersonens karakter. Jeg opplever et inspirerende møte med en totalt fremmed forfatter, som helt klart fortjener mer oppmerksomhet.