Bokelskere.no

Jeg har allerede lest ca. 100 sider av romanen. Til og med kapittel 6.

Det er nesten utrolig at ei bok med såpass trivielt og minimalistisk innhold kan være så spennende og ha et sånt driv. Om jeg ikke hadde visst at forfatteren var av hankjønn (f.eks. pseudonym), hadde jeg nok vært ganske sikker på at boken var skrevet av en kvinnelig forfatter. Hva mener dere kvinnelige lesere? Kjenner dere dere igjen?

Det virker som at et videokamera har én av hovedrollene.

Og hovudrolleinnehavaren er eit Panasonic NV-GS280.

I følge denne sida blei det lansert i 2006. Boka kom ut i 2011, og det stend at kameraet hadde vært ubrukt i 3-4 år. Dette tek eg som ein indkasjon på at forfattaren la historia til notida, dvs rundt 2010.

Det som forvirrar meg litt er at folk ikkje har mobiltelefonar (i alle fall ikkje i dei 3 første kaptila). Fram til eg sjekka ut kameramodellen, trudde eg at historia var lagt til seint 1980 eller tidleg 1990-tal.

Bruker han denne kameramodellen rett og slett av latskap, fordi han kanskje kjenner den ut og inn. Boken er full av tekniske detaljer.

Og på siste sida av kapittel 16 ser eg for første gang at nokon har mobiltelefon.

Kapittel 17 åpnar med at det er fredag 13. desember. Denne datoen hadde vi i år 2002 og 2013. 2002 er utelukka med denne kameramodellen. Dermed kan ein slutte at anten er handlinga lagt eit par-tre år fram i tid då forfattaren skreiv den, eller så har han dikta opp datoen utan å tenke så nøye på kva for år det er.

Wow, du er utrolig observant, noe som kommer oss andre til gode! Det er slike til man tar "for god fisk", jeg er kanskje litt naiv , stoler for mye på forfatteren, kommer nok framover til å sjekke ut litt mer, ihvertfall når jeg synes at det er relevant for innholdet!

Om jeg noen gang skulle skrive en bok så kommer du til å få tilbud om å rense den for feilskjær!

Uff da. Ikke utilgivelig, men litt slurvete, må man vel kunne si.

Det var ikkje meint som kritikk av forfattaren, det er jo på ingen måte forbudt å dikte opp ein dato.

Det var heller meint som ein kommentar til meg sjølv i "prosjektet" mitt med å plassere historia i tid.

Synes det er kjekt at du sjekker ut slike ting. Selv lurte jeg veldig på hva slags kamera det var snakk om, og da er det moro å se bilde av det. Hadde jo vært veldig gøy da, om alt viste seg å stemme når det gjelder tekniske duppeditter, årstall og datoer ;) Føler det hadde vært mer en ekstra piff, enn at det er kritikkverdig at det ikke er helt korrekt.
På samme måte synes jeg det er utrolig gøy at ISBN-nummeret som nevnes i boka faktisk finnes i biblioteksdatabasen. Det at du påpeker slike detaljer er noe av det jeg synes er gøy med å være med i denne lesesirkelen, for jeg tenker ofte ikke over slikte ting når jeg leser :)

Men etter kapittel 23 bør det vere rimeleg klart kva for årstal forfattaren har lagt handlinga til. Mora og Linn ser på kongen sin nyttårstale på TV, og i lista over sitatkjelder bakerst i boka er det gjort greie for at det var frå nyttårstalen i 2006. Så då, så.

Jeg er et notorisk petimeter, og blir litt overgitt over sånne unøyaktigheter. Sjøl oppdaget jeg ikke disse tidsknaggene som historien er hengt på i hytt og vær, men synes generelt at seriøse forfattere burde sjekke fakta litt nærmere når de skriver. To av hendelsene burde vært greie å tidfeste, selv for amatører (fredag den 13. og kongens tale) - og siden forfatteren er filmskaper, burde han vel ha oversikt over kameramodeller også. Slurv eller dikterisk frihet?

Dersom det hadde vært ein dokumentar hadde det jo vært slurv. Men dette er ein roman, og det er detaljar som er uvesentlege for handlinga. Som nevnt tidlegare, det ligg frå mi side ingen kritikk av forfattaren ved desse observasjonane.

Hvilket betyr at det blir litt krøll med tanke på kameramodellen, hvis den også kom ut i 2006, og hadde stått ubrukt 3-4 år. Litt synd det da, men ikke noe som har betydning for vurderinga mi av boka. Hadde vært en ren bonus om alt var gjennomtenkt ;)

Jeg er enig i at jeg ville trodd at det var en kvinne som hadde skrevet denne hvis jeg ikke hadde visst at det var en mann. Han skriver svært godt, personlig og litt intimt. Boka fenger veldig til tross for at handlingen er, som du sier, triviell og minimalistisk. Men om jeg kjenner meg igjen? Nei, jeg gjør ikke egentlig det....vel kanskje i noe, dette med å tenke litt for mye... Tolke og grunne i møter med andre. Det syns jeg er godt beskrevet. Men jeg tror nok at hovedpersonen og jeg ikke er så like. Jeg merker at jeg blir litt irritert på henne faktisk. Irritert over at hun ikke kan være ærlig med sønnen sin og si det hun mener. Det er jo av sine egne man skal høre det!?! Ja ja, vi er forskjellige alle mann. Sønnen finner jeg foreløpig litt ufordragelig, spent på om vi får vite mer om bakgrunnen deres, kanskje det er en grunn til at han er sånn.

Jeg kjenner meg ihvertfall godt igjen med den "overbeskyttende" oppdragelsen for sønnen, det er kanskje ganske typisk mor/sønn forhold. Jeg har to døtre og tre sønner, og merker at jeg bekymrer meg mer for mine sønners ve og vel enn mine døtre. Spesielt etter at de alle tre ikke bor hjemme "fast" lenger. Det blir endel spørsmål om både kosthold, og vanlig hushold i de ukentlige telefonsamtalene! Og skjult i denne overdrevne omsorgen er nok "frykten" for tanken om at ho mor når som helst kan bli erstattet med en langt viktigere kvinne i deres liv. Så det er nok stadig også en bekreftelse om hva jeg betyr!!