Høres rimelig ut at det er snakk om matbananer. Det brukes i alle fall i andre land i Vest-Afrika (husker ikke hva Adichie skriver på engelsk, men om du gir en nærmere angivelse av kapittelet kan jeg sjekke hva det står i originalen). Matbananer/kokebananer, som kalles plantain på fransk, må ikke forveksles med de søte bananene vi har blitt vant til her i landet; de førstnevnte er giftige i rå tilstand, og brukes litt som vi bruker poteter når de er varmebehandlet. (Friterte med chilisaus er de skikkelig gode...)
De kalles visst "plantains" på engelsk også – og jeg lurer på om ikke det var dét Adichie skrev om? Her er en artikkel om forskjellen på bananas og plantains, og om bruken av sistnevnte.
Viser 3 svar.
Eg heldt på å leite meg ihjel etter pisangar i teksta, meiner det var nevnt 4-5 plassar i boka men det var grisevanskeleg å finne det igjen. Men endelig, på slutten av kapittel 16 (ca 1/2 side før slutten):
"... annenhver dag står en flokk kvinner fra avsidesliggende landsbyer utenfor kasernene med jams og pisanger og frukt til soldatene."
Kokebananar kjenner eg godt frå Brasil. Ein favoritt til morgon- eller kveldsmåltidet. Lokalt kallast den "banana-comprida" som blir "lang-banan" på norsk.
"...bringing yams and plantains and fruits to the soldiers" står det i originalteksten. Beklager at det tok så lang tid før jeg fikk lett det frem! Og at de bruker kokebananer i Brasil også var i grunnen ikke noen overraskelse – men kjekk tilleggsopplysning. Når var det vi skulle spille Trivial Pursuit, sa dere? ;)
Supert, då er den saka grundig oppklara.