Bokelskere.no

Eg likte godt anslaget i boka. Det vesle stykket som kjem som innleiing før kapittel 1 samanfattar på ein framifrå måte motsetnaden mellom foreldre som vil delta i barna sitt liv, og barna som kjenner trang til å frigjere seg frå foreldra sine. Eg seier det ein gang til: Framifrå.

Takk for tilliten som medisinsk rådgiver, Rolf!

Ja, jeg stusset også over morens anbefaling om sprøyter med vitamin B 12. Vitamin B 12-mangel skyldes mangel på et spesielt protein i magesekken, intrinsic factor. Dette proteinet er nødvendig for at tarmen skal suge opp B 12 fra kosten. En person som mangler det, får pernisiøs anemi. Behandlingen er injeksjoner med B 12 ca. hver tredje måned, siden tarmen altså ikke kan suge det opp. Dagsbehovet for vitamin B 12 er lite, så en frisk person skal spise svært mangelfullt for ikke å få i seg nok.

Å anbefale en frisk person sprøyter med vitamin B 12 gir ikke mening. Det er jo mulig moren tror at sønnen mangler B 12, siden slapphet og tretthet er noen symptomer. Men jeg antar at dette skyldes uvitenhet fra forfatter og forlagskonsulenter.

Det kan jo være en indikator på at denne moren, slik vi skal lære henne å kjenne, i mange henseende er irriterende omstendelig og har "mye rart for seg" (om jeg kan si det litt sleivete ..)

Her ønsker jeg å komme med min erfaring, selv om jeg ikke er med å lese boka. B12 kan fint gies i tablettform, veganere må f.eks være obs på hva de får i seg og muligens supplere med piller. Det finnes også nese- og munnspray. Det har også blitt eksperimentert med å gi høydose B12 til de som er rammet av utmattelsessyndromet CFS/ME, med gode resultater. Også artister og idrettsmennesker får innimellom en høydose B12 om de føler seg utmattet, uten at jeg kan si noe om virkningen av det. Det er derfor ikke helt på jordet det denne moren tenker.

Min fagkunnskap er ikke helt ny, så jeg har konferert med ekspertisen.

Det er forskjell på å mangle vitamin B 12 på grunn av opptakssvikt (pernisiøs anemi) og på grunn av mangelfullt kosthold. I det første tilfellet må vitaminet injiseres med sprøyte. (Det var dette jeg skrev om i mitt første innlegg om morens anbefaling til sønnen om B 12-sprøyter.)

Vitamin B 12- svikt på grunn av mangelfullt kosthold er svært sjeldent. I så fall kan B 12 tas som tabletter. Tablettene er ikke fritt i salg, men må fås av lege. (Sprøyter er ikke et alternativ i slike tilfeller.) Spray og høydoser har hun jeg konfererte med, ikke hørt om. Hun sier videre at markedskreftene er sterke for å få folk til å kjøpe noe de egentlig ikke trenger, og som kan ha lite virksomt stoff. Dette er nok et område med flere motstridende og sterke meninger :-)

Hvordan morens anbefaling er å tolke, er ikke godt å si. Kanskje er hun orientert mot alternativ behandling? Kanskje har hun bare hørt at B 12 skal være bra, uten å vite så mye om det? Opptatt av sønnens ve og vel er hun i alle fall!

Så fint at du sjekket det opp, da blir vi alle litt klokere. Veganere er veldig utsatt da de ikke spiser noen form for animalske produkter. Min erfaring kommer fra egen B12-mangel (mest sannsynlig opptakssvikt) der jeg fikk den klassiske 1 mg sprøyte hver 3. måned-planen. Jeg har også brukt høydoser i ME-behandling der man skal ha en sprøyte med 2 mg hver uke. B12 er derfor noe jeg har satt meg litt inn i det, men jeg er selvfølgelig langt fra noen fagperson. Sprayen vet jeg lite om, men den er visstnok ikke like effektiv og anbefales ikke om man har en mangel. Det er et legemiddel, men det er kanskje ikke tilgjengelig i Norge.

Uten å ha lest om moren eller boken så heller jeg mot at hun har hørt at man kan bli slapp og tiltaksløs om man mangler B12. Det er jo ikke uvanlig at vi får med oss litt her og litt der og dermed skaper våre egne teorier. Det høres ut som en mor som vil sin sønns beste, men som kanskje er en smule i overkant.

enda mer erfaring:
Høydose-terapi med vitaminer er interessant,
det finnes omfattende erfaringer -
som ofte henvises til skyggen, da vitaminer ikke kan
patenteres..

Artikler og startlenker i bøttevis kan søkes hos
lege Andrew Saul ->

Saul står bak en bok i emnet på norsk:

"jeg er i ferd med å røpe noe fra handlingen".. ;)

Nå leste jeg det innledende avsnittet på nytt, og der sier moren faktisk: « Tar du vitaminer, sa jeg, fordi jeg trengte det selv; vitaminer, det var det jeg hadde å komme med. En B 12-sprøyte, godt leselys, mat. Skal ikke du også ta en B 12-sprøyte?»

Det er moren selv som trenger B 12-sprøyter! Og godt leselys, hun er jo bibliotekar. Og vi skjønner raskt at hun er glad i mat (sønnen anbefaler henne å slanke seg noen kilo). Moren overfører sine egne behov på sønnen. Dette tror jeg må være kjernen i avsnittet, og det gir en innsikt i hvorfor det kommer så galt ut mellom mor og sønn. Enda de åpenbart er svært glad i hverandre.

Takk for gode ønsker, Rolf! Det spirer i hagen min også :-)

Bare et lite obs, ikke god leselyst men godt leselys, det er vel litt forskjell?

Ok, takk. Har rettet det nå. Innholdsmessig er meningen fortsatt den samme.

Vi er i hvert fall minst to som misoppfattet dette i første omgang! Felles skjebne er felles trøst, som det heter. (Meg grep jo Mariann enda til i en sitatfeil.) Fort gjort og ingenting å være flau over.

Jeg er tilhenger av å lese både avsnitt og bøker flere ganger, nettopp fordi hver runde kan gi ny innsikt og nye perspektiver. Du har så rett når du sier at denne forfatteren må tas alvorlig. Han skriver så lekende lett at det er fristende å bare la seg rive med, slik du er inne på. Her er det antakelig mer mellom linjene om man gir seg god tid.

Tusen takk for hyggelig prat en kveldstund og for fine kommentarer om forfatteren!

Det var på ingen måte ment negativt med å gjøre deg obs på feilen din, men synes du her fremstiller det på en måte som gir uttrykk for at det var nettopp det jeg gjorde!

Må ærlig innrømme at denne formen for diskusjon som dere kjører på med blir litt sånn som ungdommer holder på med, jeg støtter deg og du støtter meg, vi står dermed ikke alene, og dermed sterkere. For meg har det alltid falt naturlig å si hva jeg mener, og heller aldri brydd meg noe om hva andre mener om meg eller ei. Og parentesen din Rolf det er jo meg det, som overvåker dere!! Nei, kan dere ikke heller kalle en spade for en spade?? Det er jo også veldig innlysende når man ser på antallet godt sagt, hvem som står på samme side. Jeg synes at det blir så smålig hele opplegget som noen få av dere ødelegger, så jeg vil ikke være med i denne omgangen, boken er lest, og skal skrive en omtale etterhvert.
Takker deg Kjell nok en gang for alt arbeidet du har, og at jeg synes at du har ledet disse felleslesningene på en saklig og flott måte!

Jeg er ikke en person som bærer nag til noen, men kan nok oppfattes som en kverulant til tider. Det skyldes mye at jeg ikke klarer å la være å holde kjeft når jeg føler at noe er urettferdig, det være seg mot meg eller andre. En god ting med det er at jeg får det ut med en gang og så er det glemt, og jeg går videre! Så Rolf unnskyldningen din er forlengs godtatt, men jeg ber deg lese gjennom innlegget av Lillevi, og svaret du kom med en gang til, kanskje du da ser hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde. Jeg unnskylder og både til deg og alle dere andre felleslesere fordi utviklingen ble så feil, og har vært med å bidratt til dårlig stemning.
Jeg er inne i en veldig dårlig periode med utrolige ryggsmerter, så jeg ser jo nå at jeg ikke skulle hatt deltatt på denne felleslesningen, blir så mye mer nærtagende når jeg har de periodene. Dette er ikke en unnskyldning for mine sterke ord, men kanskje en liten forklaring.
Jeg skulle virkelig ønske at du Rolf tar deg en tur på biblioteket igjen, du har så mye bra å bidra med, og som Ingunn sa, vi trenger din stemme. For min egen del er boken ferdig lest, og jeg føler at jeg ikke har noe mere å kommentere enn en bokomtale som jeg skal skrive. Akkurat når jeg har disse smerteperiodene må jeg ha en litteratur som kanskje gir meg litt mer enn denne boka. Så Rolf vær så snill og "kom tilbake", jeg vil føle enorm lettelse hvis du gjør det. Og hvis du ikke orker å oppsøke biblioteket igjen, så sender jeg deg så gjerne mitt eksemplar!!!
Håper du ikke grubler for mye på dette slik at du får deg en god kveld og natt, for det ønsker jeg deg virkelig!! En klem er til og med sendt fra Feda, hvis du ser den så håper jeg at du tar vel imot den:-)

Siden min parentes har vært medvirkende til å utløse alt dette, vil jeg bare si: Den var på ingen måte ment som noen kritikk av deg, Mariann! Snarere tvert imot, en ironisering over meg selv som hverken klarte å lese eller uttrykke meg korrekt. Åpenbart klønete formulert, og det beklager jeg.

Som sagt no bad feelings:-) Jeg overreagerte nok litt! Klem er sendt til deg også!!

Flott at du sier ifra Mariann, det er viktig! På den måten gir du også Rolf muligheten til å forklare seg så dere kan oppklare misforståelser.
Synes det er tøft av deg å forklare grunnen til at du reagerer som du gjør, det er det ikke alle som ville gjort. Ønsker deg god bedring med ryggen!

Jeg satte virkelig pris på svar fra deg, og jeg vet at du forstår meg, siden du selv er syk. Og da føler kanskje du også at det verste som skjer i en dårlig periode er når andre synes synd på deg, da føler jeg meg ydmyket og bitteliten.

Så hyggelig å høre :-) Sympati har jeg lite til overs for, men jeg tror de aller fleste mener det godt heldigvis.

God formiddag.

Siden dette er et åpent forum, tillater jeg meg å bryte inn i "samtalen".
Og da bare for å si at jeg ser på lesesirkelen som en hyggelig klubb av bokelskere som vil lese og lære noe sammen, uten at det blir for alvorlig og "pirkete". Heftig og velment diskusjon er både lærerik og underholdende.

For å si det med Rolv Wesenlund (boktittel?):
"Livet er ikke bare en lek, det er også en dans på roser".

Vårlig sol fra skyfri himmel, men bare et par plussgrader i skyggen. Og østavind.

Enig. Formaningen om godt leselys og alt det andre som bare plopper ut av munnen før man tenker seg om. Det kan bli litt deilig å lese om noen som er så kulturelt lik en selv og mange andre, på samme tid og sted i livet og verden. I neste øyeblikk angrer jeg på den formuleringen, fordi "Mønsteret rakner" og "Gösta Berling" har angått meg, selv om de foregikk et annet sted og en annen tid. Det gjenstår å se hvor mye denne likhetsfaktoren spiller inn.

Enig. Et flott anslag som ga meg lyst til å lese videre, noe jeg også har gjort.
Må bare innrømme at jeg tyvstartet for noen dager siden, og har allerede lest de første fire kapitlene.
Jeg liker boka godt så langt, med andre ord: forventningene etter å ha lest det korte avsnittet før 1. kapittel, er innfridd. Har blitt presentert for og lært (litt) å kjenne flere interessante karakterer.
Men har jeg lest for fort og ukonsentrert? Hva heter jeg-fortelleren?

Tja ... Dagny Johanne, kanskje?

Jeg åpnet bokpakken akkurat nå, leste det lille anslaget, og dette grep meg. Som leser og mor til voksne barn. Måtte legge boken kontant bort for ikke å foregripe begivenhetene, enda en gang. Enig Jostein - treffende og framifrå!