Bokelskere.no

Er det bare jeg som alltid tenker på pedofili når jeg hører "La de små barn komme til meg"?

Husker jeg var i en kirke en gang, og så en plakat med denne tittelen og Gud som strakte ut sine armer til all verdens barn, med en glorie rundt seg. Jeg kjente det bare knyte seg i magen, og klarte ikke å komme tilbake..

(har selvsagt vært i kirken etter det, men ikke der..)

Da jeg først hørte tittelen gikk også mine tanker til pedofili. Det er den typen bøker en uttaler tittelen på med forsiktighet i visshet om hvordan folk vil tolke det. Nå vet ikke jeg hva boken handler om, men jeg tror nok jeg kan gjette meg til noe av det.

Leit å høre at du fikk den reaksjonen på den plakaten i kirken. Men jeg kan godt forstå koblingen, for jeg gjør den jo selv når jeg hører dette bibelverset i andre sammenhenger. Pedofili er jo veldig tabu belagt og ikke minst enorm skremmende, spesielt på grunn av tausheten som hersker rundt det. Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at Den katolske kirke flere ganger har vært beskyldt, ofte på korrekt grunnlag, for missbruk av barn. Leste nylig en kronikk i BA hvor innsenderen beskyldte paven for å ha dekket for en annen prest som skulle ha begått overgrep mot 200 gutter i Tyskland. Det er slike temaer som gjær en kvalm, og som får en til å lukke øynene og vende blikket bort. Og nettopp derfor er det bra at skjønnlitterære forfattere tar tak i dette temaet og tør og belyse både følelsene og tankene på en ny måte; uten statistikk og antall.

Ikke for å provosere, men det hender nok oftere enn man tror at folk med makt bruker den feil.. Det er nettopp makten som gjør dem i stand til å komme unna med mer, fordi de lettere kan manipulere/bestikke folk rundt seg.

Er jo ekstra vanskelig når det er en folket ser opp til som krysser grenser! Litt off topic, men:P

Ps! veldig enig med litteraturen. Godt at de tør og gjør det. Det er jo et veldig tabubelagt tema, og stikker ekstra å lese om, både i media og i den skjønnlitterære verden.

Jaja, overskriftene er bare veiledende uansett...

Og det er mye sant i det du sier. Makt gir et ansvar som mange ikke er skikket til å ha. Og kirkens makt strekker seg på mange områder lengre enn selv statens, fordi den berører hva folk skal tenke, føle og tro. Mer påtrengende enn det kan det vel ikke bli. Den respekten, og kanskje også delvis frykten, som kirken har nytt godt av så lenge og som har gjort kirken til det den var og er, kan fort bli kirkens egen renneløkke ved at makten fordeles blandt de gale menneskene. Selv ser jeg på meg selv som en kristen, og jeg kan i mange situasjoner finne trøst i Bibelens skrevne ord, så når jeg skriver dette er det ikke en kritikk av Bibelen og de mange kristne som handler i Guds navn, men bare for å belyse viktigheten av å tørre å stille de unevnlige spørsmålene, og å våge å se mennesket som det er. Likte nakent som i Edens hage.