Bokelskere.no

Alle bøker av litteraturkritiker Tor Eystein Øverås (stort sett essay) gjer både innsikt og leselyst. Han skriv om bøker på ein måte som gir meg ei auka lesaroppleving, og som utan tvil gjer meg til ein betre lesar.

Ver obs på at du kan få mange litteraturtips, noko som berre gjer at "skal lese-stabelen" blir enda større.....

Kanskje Stiløvingar av Raymond Queneau? Ragnar Hovland skriver om denne boka i et essay (han har også oversatt boka til norsk), og da jeg leste hans beskrivelse, tenkte jeg på ditt spørsmål. Dette er ei helt triviell historie som fortelles i 100 forskjellige versjoner og ulike sjangere. Den fortelles bl.a. forlengs, baklengs, som drøm, forretningsbrev, logisk analyse, i svulstig og vulgær versjon, som sonett og ode, i røverspråk og på tulleitaliensk og tulleengelsk. Hovland skriver:

For dei som har sans for språkleg leik og oppfinnsamheit, er dette ei bok å ta med seg. Ho eignar seg svært godt til høgtlesing (og i skriveundervisninga) og har hatt suksess som kabaret på scenar i Paris. Og Quenau har med denne vesle boka sagt svært mykje om det som er å seie om litteraturens og språkets mulegheiter, ja, om sjølve grunnlaget for litteraturen. Og på ein måte som altså både er underhaldande, lærd og svært morosam.

Jeg vet ikke om dette gjør deg til en bedre leser, men det er kanskje forsøket verd hvis du synes dette høres morsomt ut?

Hmm... hva betyr det? Jeg er tilbøyelig til å tenke at slike anmeldere slår om seg med ord de ikke helt vet hva innebærer, så trekker jeg på skuldrene og tenker at ting kan analyseres i hjel.
Er du interessert i avsnobbete teknikker forfatterne bruker, kan du jo også lese Hans Olav Brenners intervjuer i Om å skrive. Det er en mann som forstår innholdet i bøkene, stiller vettuge spørsmål og lar være å flotte seg overfor publikum fordi han innser hvor tåpelig det ser ut.

Kanskje den lille og innsiktsfulle Om kunsten og lese og skrive av Olof Lagenrkrantz kan være aktuell. (Får dessverre ikke til å lage lenke, siden jeg for øyeblikket bare har et nettbrett...)
Ikke vet jeg hva "skøyeraktige troper" er, og Lagerkrantz nevner ikke noe slikt - boken hans er uansett givende med tanke på både og lese og skrive.

Lenke til Om kunsten å lese og skrive.

Lillevi, det tok en stund før jeg klarte å lage lenker på nettbrett, også - men fritt etter hukommelsen (for NÅ er jeg på pc, så klart....): dersom det er iPad du har, kan du la en finger "hvile" litt der du vil ha lenken. Du kan "skyve" markeringen til å omfatte de bokstavene/ordene du vil ha lenken på, og så trykker du på "jordklode-ikonet". Deretter velger du "Lim inn" (eller "Paste" om du har engelske kommandoer). Så kan du lagre!

Jeg lurer på om John Mullans How novels work kan være en bok for deg? Jeg syntes den var veldig givende (og levende fortalt); Mullan er en litteraturprofessor som fletter inn opplevelser med sine studenter underveis, og han tar for seg en del klassiske forfattere/verker og drøfter hvilke virkemidler de har brukt. Hvorfor har de skrevet det akkurat sånn, og hvordan ville det blitt om de hadde gjort et annerledes valg?

P.S. jeg har ikke litvit-utdannelse, og det er mulig det er derfor jeg ikke skjønner bæret av de der skøyeraktige tropene? ;P

Jeg har lært noe! Jeg måtte bare ut og sjekke de tropene - og Wikipedia sier at "trope" kan bety to ting:

• Trope (retorikk), en retorisk talefigur som består av et spill med ord
• Trope (litteratur), et felles tema innenfor en litterær fortelling

Og for å sakse litt mer fra Wikipedia:

Et eksempel på litterær trope er «misforstått monster»; Frankenstein er historien som benytter denne tropen og som deretter dannet grunnlaget for tallrike tilsvarende litterære fortellinger i litteratur, tegneserier, og film. Litterære troper kan henvise til figuren (eksempelvis «den edle villmann»), handlingsforløpet (eksempelvis den intelligente rømningen fra et fengsel) eller rammen («det hjemsøkte slottet»).

Skal ikke påtå at dette gjorde meg til litteraturviter, men man kan komme et stykke på vei ved hjelp av tante Wiki.... ;P

Jeg kikket også på dette uten at jeg fikk helt klart for meg hva en trope i litteraturen er. Wikipedia nevner flere eksempler: den fulle trønderen, den masete bergenseren, den pietetiske sørlendingen osv. Er det ikke dette vi i dagligtale kaller stereotypier?

Fra wipedia om stereotypi: Et forenklet mentalt bilde av et individ eller en gruppe mennesker som har noen felles karakteristiske (eller stereotypiske) kvaliteter, brukes ofte i negativ betydning.

PS. Tusen takk for ditt instruktive forsøk på å lære meg å lage lenker på nettbrett, annelingua! Som du ser, er jeg en dårlig elev. Har Samsung nettbrett, ikke Ipad, får dekke meg bak det :-) :-)

Såvidt jeg kan skjønne, faller stereotypier og klisjeer inn under samlebetegnelsen trope - det var lettere for meg å forstå da jeg kikket på engelsk wikipedia om "trope". Metaforer og allegorier er andre eksempler på troper. Den engelske artikkelen innledes for øvrig slik:

A literary trope is the use of figurative language – via word, phrase, or even an image – for artistic effect such as using a figure of speech. The word trope has also come to be used for describing commonly recurring literary and rhetorical devices,motifs or clichés in creative works.

Så jeg tror vi er godt kjent med virkemiddelet - vi er bare ikke kjent med ordet "trope", og dermed ble det vanskeligere for oss enn det trengte å være! :)

Danske Thomas Thurah er en fantastisk leser, som reflekterer over- og gjenforteller noen klassikere i sin bok "Hva sier du, Oskar". Den har undertittelen "Verdenslitteratur fortalt for barn", men er like mye et kurs i lesekunst for voksne. Anbefales. https://bokelskere.no/bok/hva-sier-du-oskar-verdenslitteratur-fortalt-for-barn/45192/