Bokelskere.no

Jeg lovet noen en slags oppsummering av min opplevelse av lesesirkelens bok Mønsteret rakner til slutt søndag kveld. For en gangs skyld kom jeg "i mål" innen tidsfristen, noe som ikke var vanskelig. Men at den kommer først nå , skyldes et brud hos min internettleverandør, og det tok virkelig sin tid.
Det tok også sin tid å lese boken. For selv om sidene ikke var mange, var de til gjengjeld så tettpakket av interessant informasjon om en ukjent kultur satt ypperlig inn i sin tid i et tilgjengelig godt språk. Et direkte , nesten suggerende språk, som kunne føles som det kom rett ut av en muntlig fortellertradisjon spekket med troverdige myter. Kanskje er den for ordknapp og konsentrert vil noen si . Tross alt skal den pakke inn hele koloniseringens av Nigerias forløp på knappe 200 sider! Og det gjøres i en spennende handlingsmettet form som fanger meg som leser fra først side til bokens triste avslutning. Historien vinkles mye fra landsbyboernes perspektiv hvilket jeg finner naturlig. Når jeg sier den ender trist skyldes det vel i første rekke det faktum at en inntrenger, en engelsk kommisjonær som i embeds medfør og plikt må bevitne bokens hovedperson,Okwonkos, sørgelige endelikt og får noe godt ut av dette: Nemlig et kapittel, ivertfall et avsnitt til sin planlagte bok hvor tittelen allerede er klar" Pasifiseringen av de primitive stammer ved Nedre Niger." Kan en avslutning av boken vi har levd oss inn i , gjøres bedre ? Her er Achebes storhet som forfatter på sitt beste!
Okwonko! Mye er sagt om ham av oss under lesingen, jeg er kommet til at hva man enn måtte mene om hans væremåte, brutalitet, kvinnefornedrer, er han en spennende romanperson alt i alt. Og han står trofast ved sitt lands tradisjon, finner det riktig å kjempe mot de utenlandske inntrengerne og ikke minst deres religion. Etter beste oppskrift til en klassisk tragedie gjør han sitt store feilgrep ved å ta livet av en klansfrende og straffes med syv års eksil. Dette er romanens vendepunkt (elegant grep av forfatteren), for etter syv år er det et helt annet samfunn Okwonko vender tilbake til. Og det mest omveltende, det sjokkerende revolusjonære er jo, og må jo være at europeiske misjonærer har klort seg og sin religion fast , og alt er blitt så mye mer konfliktfylt særlig fordi en kirke er bygget på jord klanen regner som forbannet. Og konfliktene tårner seg opp. Framfor alt når det blir stilt spørsmål ved stammenes tradisjonelle lover.
Historien vinkles greit fra landsbybornes perspektiv: Hva kunne vært gjort annerledes? Kanskje de skulle ha forhandlet mer , for ikke å si gått til krig helt fra starten av ? Men, vi aner som lesere, synes nå jeg at slike strategier neppe ville ha endret avgjørende på utfallet. Kan være enkelt å fastslå når vi kjenner historien til landet på det tidspunktet?
Mer har jeg ikke å si. Annet enn dette var en svært gledelig god bok, stor litteratur , en bok som blir værende hos en om man forstår.
Jeg husker ikke hvem som foreslo denne. Min takk går til vedkommende. En stor takk!

Knakande god oppsummering, Rolf. Og eg tykte som deg at skiftet i perspektiv på dei siste linjene i boka var beint fram genialt.

Takk, Jostein! . "God oppsummering" er jo flott. Men "Knakande" god er noe langt mer! Her har dere som praktiserer ny-norsk (poesiens norske språk!) et ord vi bokmål-brukere (særlig så konservative som jeg) aldri kan "matche". For meg er det som å få en krone på verket, og jeg blir ydmyk. Tusen takk !!!!
At du- som jeg- synes de siste linjene i boken er genial forundrer meg ikke, likevel er det alltid godt å få en kommentar knyttet direkte til en enkelt ytring, særlig når man er fullstendig enig.

Siden jeg kommenterer ditt språk her, la meg i samme innlegget få kommentere et innlegg fra deg som er meget kjærkomment med hensyn til å sette boken inn i den historiske sammenheng, noe jeg alltid finner viktig, så takk for at du gjorde jobben. Men igjen bruken av nynorsk som "kronen " på verket: Jeg siterer Jostein Røyset (!): "( Får ikkje håpe at misjonæren ikkje vagla seg rundt (uthevet av meg) på ein velte-petter)," Rett og slett herlig, Jostein! Kunne nok vært fremført på bokmål, men ville aldri fått samme effekt!

Så her fikk jeg smette inn med dagens første digresjon, fra min side. Takker deg for at du ga meg også den muligheten, Jostein!