Jeg har lest en del om lignende stammesamfunn tidligere, og slik sett bekrefter denne boka inntrykkene jeg har fått via studier. Disse klanene er kompliserte, sammensatte samfunn med sin egen kultur, språk, verdier og rettssamfunn. Og det som er så gøy med dette, er at mye er gjenkjenbart for oss, selv om vi har andre måter å handle på og uttrykke oss på i Vesten. Jeg synes denne boka er utrolig god, og den får frem veldig mye på få sider! Hadde vi bare fått lest slike romaner i faget mitt ;)
Jeg er enig i at de hvite kom til Afrika med en formening om at alle var barbarer, og det er fint å se at dette er langt fra sannheten. Okonkwo er riktignok en voldelig kar, som gjerne går i krig når anledningen byr seg. Han er nok både respektert og mislikt, i og med at han innehar en høy arbeidsmoral og står opp for klanen, men samtidig er voldelig mot familien, samt ved et par anledninger også går imot Gudene. Jeg opplever han som en sterk mann, som har store problemer med sin far, noe jeg føler forsterker arbeidsmoralen og voldeligheten hans. Der hans far var musikalsk og sosial, er Okokwo voldelig og arbeidsom, og ønsker overhodet ikke å bli assosiert med faren sin. Jeg ble likevel overrasket over at han ble med da de skulle ta livet av Ikemefuna, for han virker å være en slik sønn han hadde ønsket seg, og jeg trodde virkelig han skulle holde seg hjemme.. Det som også er interessant er det at de sitter og diskuterer den hvite manns vaner, og hvordan ting kan være riktig et sted, men feil et annet. Det er for meg tydelig at de respekterer at andre kan ha en annen virkelighetsoppfatning som de, og kanskje derfor er de også mer imøtekommende mot herr Brown, enn herr Smith, selv om de sender han til "Den onde skogen" for å bo og bygge kirke. Jeg synes det var litt moro, og den herr Brown ante fred og ingen fare og var fornøyd med å ha fått disponere jorda :) Men er Okonkwos motstand mot misjonærene så stor fordi han ønsker å opprettholde tradisjonene, fordi han da har mulighet til å være en mektig mann, eller er det også fordi han ser muligheten for å lede klanen i krig? Ville han ha hengt seg om han var så opptatt av tradisjonene, i og med at dette er noe som fordømmes? Eller er det rett og slett fordi han gir opp klanen sin fordi de i hans øyne er feige?
Jeg må nok bestille de to andre bøkene i trilogien :D