Bokelskere.no

Jeg anser meg nå som ferdig med boken, vil gjerne gi en liten oppsummering av de inntrykkene jeg sitter igjen med, vil samtidig takke alle dere som har bidratt i denne tråden, dere har vært en stor motivasjon for meg!
Jeg tror aldri at jeg har reflektert så mye over en bok før, feks har jeg aldri tenkt over hvor kraftig reaksjonen av denne kulturen og de tradisjonene de hadde i møte med kolonialismen. Vi har kanskje trodd før at det var et kulturløst samfunn som møtte "det hvite folket" når de kom til Afrika. I boka ser vi at de hadde både rettsvesen, sin religion og de hadde sin egen valuta.
Språket i boka er helt unikt, forfatteren bruker et slags "stammespråk", noe som er et fantastisk virkemiddel for å få fram bokas budskap. Han skriver på en måte som gjør at jeg sitter igjen med en følelse at jeg virkelig kjenner disse menneskene. Han skriver også med en humor, men en respektfull humor, ikke nedlatende. Og så har han disse konkrete detaljene som gjør at man blir nysgjerrig og gjør at jeg vil lære mer.
Synes også at personskildringene i boka er fantastiske, spesielt Okonkwo, av han gir Achebe oss en psykologisk skildring. Det har vært mange forskjellige meninger om Okonkwo i innleggene her, men blant innbyggerne i stammen var han kjent for sitt mot, styrke og klokskap. Vi kan nok kalle han barbarisk ,men han var et produkt av de vilkårene han levde i, selv om det selvfølgelig ikke kan forsvares. Vi har sett hvordan gledene og sorgene har vandret sammen i et samfunn som jeg er takknemlig for å hatt blitt kjent med!

Jeg har lest en del om lignende stammesamfunn tidligere, og slik sett bekrefter denne boka inntrykkene jeg har fått via studier. Disse klanene er kompliserte, sammensatte samfunn med sin egen kultur, språk, verdier og rettssamfunn. Og det som er så gøy med dette, er at mye er gjenkjenbart for oss, selv om vi har andre måter å handle på og uttrykke oss på i Vesten. Jeg synes denne boka er utrolig god, og den får frem veldig mye på få sider! Hadde vi bare fått lest slike romaner i faget mitt ;)
Jeg er enig i at de hvite kom til Afrika med en formening om at alle var barbarer, og det er fint å se at dette er langt fra sannheten. Okonkwo er riktignok en voldelig kar, som gjerne går i krig når anledningen byr seg. Han er nok både respektert og mislikt, i og med at han innehar en høy arbeidsmoral og står opp for klanen, men samtidig er voldelig mot familien, samt ved et par anledninger også går imot Gudene. Jeg opplever han som en sterk mann, som har store problemer med sin far, noe jeg føler forsterker arbeidsmoralen og voldeligheten hans. Der hans far var musikalsk og sosial, er Okokwo voldelig og arbeidsom, og ønsker overhodet ikke å bli assosiert med faren sin. Jeg ble likevel overrasket over at han ble med da de skulle ta livet av Ikemefuna, for han virker å være en slik sønn han hadde ønsket seg, og jeg trodde virkelig han skulle holde seg hjemme.. Det som også er interessant er det at de sitter og diskuterer den hvite manns vaner, og hvordan ting kan være riktig et sted, men feil et annet. Det er for meg tydelig at de respekterer at andre kan ha en annen virkelighetsoppfatning som de, og kanskje derfor er de også mer imøtekommende mot herr Brown, enn herr Smith, selv om de sender han til "Den onde skogen" for å bo og bygge kirke. Jeg synes det var litt moro, og den herr Brown ante fred og ingen fare og var fornøyd med å ha fått disponere jorda :) Men er Okonkwos motstand mot misjonærene så stor fordi han ønsker å opprettholde tradisjonene, fordi han da har mulighet til å være en mektig mann, eller er det også fordi han ser muligheten for å lede klanen i krig? Ville han ha hengt seg om han var så opptatt av tradisjonene, i og med at dette er noe som fordømmes? Eller er det rett og slett fordi han gir opp klanen sin fordi de i hans øyne er feige?

Jeg må nok bestille de to andre bøkene i trilogien :D

Interessant med ulike tolkninger! Jeg oppfatter ikke Okonkwo som mer barbarisk enn våre dagers konemishandlere, og jeg tror ikke han er en typisk representant for "umuofianerne"; de hadde jo tradisjon for å drøfte problemene før de satte i verk straffetiltak. Enig med deg i at Okonkwo var respektert for mot og styrke, men klokskapen er jeg mer i tvil om.

Jeg skulle også gjerne lese mer om dette samfunnets utvikling. I En halv gul sol av Chimamanda Adichie blir vi kjent med igbo-folk i Biafra-perioden, men Achebe har skrevet to bøker til om utviklingen fram mot sekstitallet og selvstendigheten. Jeg må visst få tak i dem. Ønskelista bare vokser og vokser etter min inntreden i Bokelskere!

I boken har jo Achebe valgt okonkwo som representant, det er jo han som er hovedpersonen og som vi blir best kjent med. Det tror jeg er veldig bevisst fra forfatteren sin side, for han er vel heller ment som en representant for det "bilde" av afrikanere som vi hvite hadde på den tiden. Mange så for seg barbariske "villmenn" som bare kriget og drepte andre. I boken viser han oss at de fleste er som oss, men at det finnes unntak i alle kulturer. Det er den representanten Okonkwo er, når han bruker Okonkwo som hovedperson klarer han å vise oss den store kontrasten blant stammemedlemmene. Flertallet er de som holder seg til lovene og reglene, men de er som oss, viljestyrte, og derfor kapable til å utføre både gode og onde handlinger.
Jeg tror også at stammen avskydde handlingen hans, men samtidig så ble han respektert, han var veldig dyktig til å jobbe, og det var vel det som var viktigst, å skaffe nok mat til å overleve. Han klarte å bygge opp et "imperium" med to tomme hender, og derfor tror jeg at de andre i stammen tolket det som en stor klokskap.

Ehm - nei, Mariann - der er jeg ikke helt med, altså. Jeg tror på ingen måte at Achebe skrev boken med oss europeere (/"oss hvite") som målgruppe. Dermed er jeg ikke med på at hans intensjon var å vise "oss" (= ikke-afrikanere) noe som helst om afrikanere. (Dersom intensjonen hans hadde vært å propagandere overfor ikke-afrikanere, ville antagelig ikke denne boken hatt like høy litterær kvalitet - propagandalitteratur har en tendens til å bli sjablonmessig og endimensjonal, uansett hvor mye man måtte sympatisere med propagandaens hensikt.)

Det er vel ingen enten - eller med hensyn til hvem Achebe ønsker å henvende seg til; sine egne eller "vesten". Uavhengighetskrigene raste i landet i kjølvannet av den annen verdenskrig, og boken kom ut to år før Nigeria endelig greide å løsrive seg fra England i 1960. Ikke helt tilfeldig velger han å skrive boken på engelsk.

Nå er det jo ikke bare oss europeere som er hvite, så det har jeg heller ikke nevnt. Man må huske på at Mønsteret rakner var den første afrikanske romanen som ble skrevet på engelsk, og den ble en suksess verden over. Og når Achebe skriver mye om den motsetningen mellom afrikanske og europeiske fremstillinger av Afrika, så tror jeg fortsatt at han ville komme med et budskap til vesten generelt ! Jeg blir feiltolket hvis du fikk inntrykk at jeg mente at det var en propagandalitteratur, det ville jo fra min side vært et hån mot forfatteren!! Nei, vi får tolke hvordan man vil, men vi er vel alle enig i at denne boka er et stort litterært verk !!

Før denne diskusjonen kom opp, streifet faktisk ikke tanken om målgruppe meg i det hele tatt. Jeg heller vel til å være enig med annelingua. Hva vet vi egentlig om Achebas motivasjon for å skrive denne boken?

For å prøve å sette problemstillingen på spissen; ville vi ha tenkt det samme om en europeisk/amerikansk forfatter som omhandlet et tilsvarende tema – at han/hun ville komme med et budskap til afrikanske land?
(Kommer dessverre ikke på noe egnet eksempel i farten.)

Henviser til innlegget mitt som annelingua svart på, der nevnte jeg ikke at boken var rettet mot en bestemt målgruppe, men at vi mennesker er like, selv om vi lever på forskjellige kontinenter.
Det var ikke hensikten å skape en diskusjon om dette, og jeg som dere vet ingenting om forfatterens intensjoner, og disse innleggene mine håper jeg at dere forstår at det kun er min mening av boken. Om dere er enig eller ikke spiller i grunnen ingen rolle, for det forventer jeg selvfølgelig ikke. Som jeg har sagt før," vi har alle forskjellige oppfatninger, ingen har en fasit! Men jeg synes at det er viktig å få fram de ulike synspunktene på en ryddig måte, og ikke slik at man føler jeg angrepet fordi tolkningen er annerledes. Ber også om unnskyldning for måten jeg ordlegger meg på, kan nok lett misforstås!

Du har ingen ting å be om unnskyldning for, mariann!
Flott at du er aktiv, og at ulike synspunkter kommer opp. Etter min mening er bokelskere.no på sitt beste når ulike meninger brynes mot hverandre!

Jeg syntes diskusjonen mellom den og annelingua var interessant. Derfor kastet jeg meg på.

Man må jo skjønne sin besøkelsestid , Lillevi!! Og ikke misforstå, jeg mener virkelig at ordet er fritt, og at diskusjoner er på sin plass:-)

Viktige påpekninger du kommer med der, Mariann. Og beklager, jeg feiltolket nok litt det du skrev i ditt forrige innlegg. Men jeg er fortsatt ikke overbevist om at "han ville komme med et budskap til vesten generelt" - jeg mener det er like sannsynlig at han ville vekke sine landsmenn/afrikanere flest til bevissthet om sine kulturelle røtter, og om den brytningstiden som fulgte av den fremmedkulturelle invasjonen de i hans samtid fortsatt stod midt oppe i. Samt at han ville problematisere allmenne moralske spørsmål knyttet til det å være et menneske og en samfunnsborger...