Jeg har ikke lest så langt ennå, men jeg reagerer også på noen av ritualene. Og det med tvillingfødsler leste jeg om i dag, i forbindelse med at gutten Nwoye trekker paralleller til følelsen av at noe gikk i stykker i han da Ikemefuna ble drept. På samme måte hadde han følt at noe gikk i stykker i han da han hørte barnegråt i skogen en dag, og skjønte at dette var tvillinger som han hadde hørt moren fortelle at ble satt ut i leirkrukker (s. 69). Det sier mye om hvor sterk troen på Oraklene og tradisjonene er, og på hvor viktig det er å eliminere trusler for å sikre opprettholdelse av stammen. Dette er jo helt tydelig sårt og vanskelig for alle og noe det fortelles og snakkes om.
Selv om en del av handlingene Oraklene krever at må utføres er veldig brutale, kan en også se fornuften i noe av det. Det at Ikemefuna og den unge jomfruen blir gitt dem for å bøte for at en manns hustru ble drept, er for eksempel bedre enn en lang og brutal krigføring med mange tapte liv (nå er det jo tragisk det som skjer med Ikemefuna, og jeg lurer litt på hva begrunnelsen for det er, kanskje det kommer frem etter hvert?).
Gleder meg til å komme videre i boka, helt enig i at den gir sterke inntrykk.