Bokelskere.no

Du har rett i at framstillinga av handlingane innanfor klanen vert framstilte som heilt rette og naturlige innanfor deira rettsoppfatning. Eg vert likevel forundra og litt lei meg over nokre av rituala deira...utifrå mi rettsoppfatning er eg ikkje i stand til å skjøne kvifor. Dei som styrer med åndene har svært stor makt. Har lese litt om tvillingfødslar der Nigeria skal vere det landet som har flest. Men likevel såg dei på tvillingar som ei ulukke for heile stamma.

Må tilstå at eg har lese heile boka, den gjer verkeleg inntrykk, på godt og vondt. Eg har lært mykje, og skal følgje med på diskusjonen vidare.

PS Sjå på s 3 i dok om tvillingfødslar, der står det om Nigeria, og er relevant for det som vi også kan lese om i "Mønsteret rakner"

Jeg har ikke lest så langt ennå, men jeg reagerer også på noen av ritualene. Og det med tvillingfødsler leste jeg om i dag, i forbindelse med at gutten Nwoye trekker paralleller til følelsen av at noe gikk i stykker i han da Ikemefuna ble drept. På samme måte hadde han følt at noe gikk i stykker i han da han hørte barnegråt i skogen en dag, og skjønte at dette var tvillinger som han hadde hørt moren fortelle at ble satt ut i leirkrukker (s. 69). Det sier mye om hvor sterk troen på Oraklene og tradisjonene er, og på hvor viktig det er å eliminere trusler for å sikre opprettholdelse av stammen. Dette er jo helt tydelig sårt og vanskelig for alle og noe det fortelles og snakkes om.
Selv om en del av handlingene Oraklene krever at må utføres er veldig brutale, kan en også se fornuften i noe av det. Det at Ikemefuna og den unge jomfruen blir gitt dem for å bøte for at en manns hustru ble drept, er for eksempel bedre enn en lang og brutal krigføring med mange tapte liv (nå er det jo tragisk det som skjer med Ikemefuna, og jeg lurer litt på hva begrunnelsen for det er, kanskje det kommer frem etter hvert?).
Gleder meg til å komme videre i boka, helt enig i at den gir sterke inntrykk.