Bokelskere.no

vi forstår hvorfor klanens folk tenker og handler som de gjør

Jeg er litt uenig med deg at handlingene er så klare. Da tenker jeg på det som skjedde med Ikemefuna i kapittel 7, og Ezinma i kapittel 11. Jeg har brukt litt tid og tanker i dag på hva som ligger bak disse handlingene annet enn at de var Oraklets befalinger.

Et forsøk på å utdype mine synspunkter:

Ja, mange enkelthandlinger fremstår som uforståelig og brutale. Jeg mener disse handlingene må ses i lys av det nødvendige i å holde klanen samlet for å sikre dens overlevelse. Dermed er det nødvendig med en viss sosial kontroll over dens medlemmer. Oraklet oppfatter jeg som en ubestridt autoritet som skal sikre en slik kontroll. Å rokke ved oraklets makt, vil rokke ved den sosiale strukturen og sette hele klanen i fare.

Når det gjelder stakkars Ikemefuna, er han et offer (i bokstavelig forstand) for en alvorlig synd hans landsby har begått mot «vår», Umuofia (kapittel 2). Igjen en form for justis og kontroll i et samfunn som ikke har andre rettsinstitusjoner.

Det denne typen sosiale mekanismer Achebe avdekker for oss, og som gjør det mulig å forstå disse, sett med våre øyne, uforståelige handlingene.

Jeg stiller meg bak det du skriver, men det forklarer allikevel ikke hvorfor klanen etter tre år avgjør skjebnen til Ikemefuna. Heller ikke hva som skjer med Ezinma. Handlingene har etter min mening universelle motiver som kan være straff, hevn, frykt, beskyttelse, kjærlighet osv.

"Det som skjer med Ezinma" - kan det være at oraklets prestinne omgir seg med denne typen mystikk for å ivareta sin overhøyhet og makt?

Dette kapitlet (11) har jeg også lurt mye på. Hva skjedde egentlig meg jenta denne natten?

Tror nok at du er inne på noe igjen! Oraklet eller Chielo som hun het, var jo veldig glad i Ezinma, blant annet kalte hun henne "min datter". Da hun dagen etter kom tilbake med Ezinma la hun henne omsorgsfullt på sengen( s 91). Chielo var jo en "vanlig" kvinne, så for å virke troverdig i rollen som prestinne måtte hun nok som du skriver være litt mystisk.
Det er utrolig interessant når diskusjonen av en bok starter, vi er alle forskjellige, og har derfor forskjellige tolkninger, så for en lærerik opplevelse å være med i en lesesirkel! For under et år siden var dette helt nytt for meg!:-)

Det er tydelig at hun ikke har onde hensikter, da hun kaller henne sin datter. Prestinnen begynner å bli gammel, kan det være at Ezinma har blitt valgt ut til å ta over etter henne?

Handlingene er ikke klare, men forståelsen for handlingene er belyst. Det var frykten for konsekvensene og den sterke overlevelsestrangen som her tydelig ble vist. Ihvertfall synes jeg det.

Lillevi skriver også: "ut fra deres egen tilværelse og livsanskuelse".
Sånn sett er det jo på en måte forståelig at de handler som de gjør, men likevel har jeg en følelse av kulturkollisjon med tidsperspektiv.
Dersom vi skal legge våre (tiders) verdier til grunn er nok Okonkwo en anti-helt mer enn en helt.
Men her bør vi ikke sammenligne med vår kultur, og legge (for)dommene til side. Så langt det lar seg gjøre.
Det kan være en hard (pr)øvelse å utvide sin horisont.

Handlingene som er nevnt har vel underliggende motiver uavhengig av når og hvor vi befinner oss.

Hvis vi nå hadde kunnet gått tilbake i tid, og blitt plassert i et veldig konservativt kristent Norge for kanskje bare noen tiår siden, da hadde vi nok også fått følelsen av en skikkelig "kulturkollisjon" :-)

Enig, det er én av grunnene til at jeg tok med tidsperspektivet i mitt innlegg.

Men "noen tiår" virker litt kort, mener jeg.

Ja, det var nok litt satt på spissene, men kanskje i en bygd her på det sørlandske "bibelbeltet"??:-)