Bokelskere.no

I kapittel 1 byr Unoka, bohem-faren til Okonkwo, fram ei kola-nøtt til gjesten sin. Kva er ei kola-nøtt, tenkte eg, og sjekka på wikipedia. Jaudå, det er ein av ingrediensane i den opphavelege Coca-Colaen. Ein skjebnens ironi at det kanskje fremste symbolet på vestleg kulturimperialisme opphaveleg kjem frå afrikanske stammesamfunn.

Akkurat det med Coca-colaen husker jeg faktisk jeg fikk høre om da jeg gikk på skolen. Jeg gikk på en litt (vel) konservativ kristen privatskole, og i følge en del av lærerne der var Coca-cola en syndens drikk, og begrunnelsen var blant annet dette med at den hadde inneholdt denne ingrediensen du nevner (og at den nå inneholder koffein..). Jeg synes det hørtes så snedig ut den gangen, men jammen hadde de ikke rett ;)
Og jeg må berømme dere for alt dere finner ut og linker til, jeg leser boka over flere dager, og når jeg lurer på noe, så finner jeg jammen svaret på alt i denne diskusjonstråden! :) Fantastisk :)

Jeg leser at én kolanøtt tilsvarer ca 35 kopper kaffe. Heftig med andre ord. Disse nøttene ble inntatt for å stive seg opp, men også for å stille sulten. Alligator pepperet som ble tygget sammen med nøttene, er i familie med ingefærnøtten, og har fått navnet sitt fordi skallet minner om hornskjoldet på alligatoren. Hensikten er å maskere den bitre smaken på kolanøttene.

Fant også en artikkel som forteller at Coca-Colaen i begynnelsen inneholdt ekstrakter fra kolanøtten, koka(in)blader i tillegg til alkohol. Litt av en blanding når ingrediensene også forsterker hverandre.

Jeg ante ikke at det var SÅ mye kraft i en kolanøtt - men i alle fall for noen tiår siden var det ikke uvanlig å se folk tygge kolanøtter i Vest-Afrika. Denne artikkelen fra Afrostylemag.com inneholder både bilde, historikk og informasjon om bruk av kolanøtten i dag - visstnok fremdeles meget utbredt i det sørlige Nigeria (Igboland), men tilsynelatende på retur blant de yngre generasjoner.

Fint innlegg igjen, gretemor. Det artikkelen ""din" forteller, har også jeg lest et sted for år siden. Mener å ha lest at da man måtte bort ekstrakter fra koka(in)blader, (=Kokain spaltes til morfin straks den kommer i blodomløpet), samt alkoholen, fikk man etter en del fram og tilbake likevel lov til å beholde navnet som var godt innarbeidet. Hvor mye kolaekstrakt man fikk beholde vet jeg ikke, drikken inneholder litt koffein i dag (tror jeg), men måtte også reduseres kraftig den gang , dersom produktet skulle kunne selges uten aldersgrense. Artikkelen jeg mener å huske leste jeg for mer enn fem år siden, og mye kan ha blitt endret siden den gang. Men, kolanøttene i boken virker jo som rene "gudedrikken". Ingefær er jo tidlig i folkemedisinen kjent for å ta knekken på kvalme. Hvem vet om ikke også denne viten stammer fra gammel "(over)tro"?

Godt uttrykk "bohem-faren". Har litt sans for ham. Mon tro om denne musikalske "latsabben" kunne funnet seg til rette i kavaler-fløyen på Ekeby? Her blir det store kontraster mellom våre felleslesinger, det er sikkert!

Eg kom til å tenke på den musikalske fløytespelaren Unoka igjen, og måtte søke litt på youtube. Kan det vere omlag slik det høyrdest ut når han musiserte saman med kompisane sine?

Takk for den , Jostein. For det første: Flott musikk til kaffen en søndag morgen. Kommer nok tilbake til den. Det er fint å se at det ikke bare er jeg som fant interesse for denne litt bortgjemte og lett oversette karakteren i boken. Ja, faktisk omtrent slik kan det ha vært, og det er da ikke så ueffent?

Kontraster ja:
I 1984 hadde de "Hatuken".
I Mønsteret rakner har de "Fredsuken".

Ja, dersom vi ( jeg?) leter etter kontraster mellom bøkene vi har lest sammen i det siste, kan en
neppe få større kontrast!
Alt du biter merke i, Kjell! Prisverdig!

La meg ellers legge til: Etter ca 3 kapitler (ikke mye, men må se å avslutte lesingen en annen bok) av " Mønsteret rakner" føler jeg en slags velvære som leser særlig i forhold til 1884 som står for meg som et mareritt i forhold. (Men det var vel kanskje det Orwell ville oppnå. ?) Jeg kan allerede si at selv om det jeg i dag la inn som sitat fra boken om å drikke palmevin av menneskehoder ikke akkurat virker særlig sympatisk ved hovedpersonens karaktertrekk, må jeg se for meg en helt annen tid, en helt annen kultur, tradisjon m.m enn det jeg "vanligvis" leser. Jeg tror jeg har godt å se verden gjennom andre tiders og fremmede kulturers øyne. Men mye av boken gjenstår (heldigvis), så får man se.