Bokelskere.no

Synes boken er oppskrytt og holdt på å avbryte, men endte med å lese hele boken. Dog ingen bok som har satt varige spor i meg. Husker knapt annet enn at jeg syntes den var småkjedelig fra start til slutt.

Jeg tror nok det hjalp at Oprah hauset den opp i programmet sitt.

Boken var helt grei, den ble litt tung i den miderste delen, men syntes den tok seg litt opp mot slutten. Ingen bok som jeg vil legge meg på minne eller anbefale til folk som ei "må lese"...

Jeg sitter vel igjen med 3 inntrykk og ønsker ved veis ende:
1. Jeg ble fryktelig sulten av all matpraten, spesielt i Italia-delen.
2. Jeg fikk lyst til å lære italiensk.
3. Jeg vil selv ut og reise, både til Italia, India og Indonesia. Men med helt andre ønsker og mål enn forfatteren.

Litt interessant og litt artig, men mest langdryg egentlig. Som du skriver er jeg enig i at midtdelen var tyngst men at det tok seg opp igjen i den siste delen, og at det ikke er en bok som jeg kommer til å pushe på folk rundt meg.

Har litt lyst til å lese den boka, men er redd den kanskje er litt for mye chick lit? Også vet jeg at det er Julia Roberts som spiller i filmen, og jeg vet ikke om jeg holder ut å lese en bok og forestille meg hovedpersonen som henne for jeg er ingen fan av Roberts.

Den er ikke en typisk "chick-lit" i den forstand. Ja, det handler om en kvinnelig hovedperson, men det er ikke like mange klisjeer som du finner i en real "chick-lit" roman...

Det er sikkert ikke typisk chick lit, men når man leser hva boka handler om, fikk jeg litt chick-lit vibrasjoner. Også tittlen på boka ble litt typisk chick-lit, men helt mulig at jeg tar feil. Man vet jo aldri for sikkert:)

Hehe. Jeg har ikke tenkt å se filmen med det aller første, det er jeg i alle fall sikker på. Boka traff ikke meg rett i hjertet dessverre, selv om noe av visdommen må kunne kalles tidløs aldersmessig sett. Man kan da kjenne seg igjen i noe selv om man ikke er på forfatterens alder og nettopp har gått igjennom en skilsmisse og er deprimert. Jeg ser at den kan være inspirerende for mange, og den var som nevnt artig innimellom. Og småkoselig, Men å lese om en fraskilt kvinne i 30-årene sin reise for å finne seg selv, stable livet på beina og "våkne opp" åndelig via meditasjon og bønn + + var ikke innertier denne gangen.

"Men å lese om en fraskilt kvinne i 30-årene sin reise for å finne seg selv, stable livet på beina og "våkne opp" åndelig via meditasjon og bønn + + var ikke innertier denne gangen."

Hehe, du sier noe der. Ikke akkurat fristende lesestoff, men har hørt så mange delte meninger om boka og da blir jeg litt nysgjerrig på boka. Er alltid nysgjerrig på om hvilken side jeg kommer på når jeg leser elsk/hat bok (hvis du skjønner hva jeg mener). Kommer muligens til å lese boka en gang. Men filmen kommer jeg antagelivgis til å styre unna. Syns fleste av filmene som Roberts er med i er en smule oppskrytt:)

Har du forresten sett reklamen om han Tom (husker ikke etternavn) som er programleder for 71 grader nord når han ligger i teltet? Han leser denne boka i reklamen. Litt småkomisk:) For det virker ikke som det er hans typiske bok, som også muligens er meningen.

Hehe,ja, var derfor jeg endte opp med å kjøpe den jeg også. Den var hovedbok i en av bokklubbene jeg er med i for 2 år siden, og jeg så her inne at meningene var veldig delte. Ble usikker på om jeg ville kjøpe den, men tok sjansen. Som du sier så er det litt artig å finne ut hvilken "leir" man havner i.;)
Skal heller se etter en litt annen type bøker neste gang om jeg vil lese mer om reising og andre kulturer, for det synes jeg er interessant. Og vil gjerne ut og se meg rundt i verden selv når økonomien en gang tillater det.

Nei, den har jeg ikke sett. Høres ut som en litt ironisk vri ja, hehe!

Jeg også syns det er spennende å lese litteratur som reiser og prøver seg på forskjellige kulturer (jeg tror du ville ha likt Shantaram!). Om han som flykter fra et fengsel i Australia og ender opp i India. I hvert fall i flere år. Veldig inspirerende lesing.

Og jeg kunne ha tenkt meg å lese flere lignende bøker, men er redd for at slike bøker blir litt damete, bortsett fra Shantaram. Den er stikk motsatt:)

Jeg har lyst til å lese bøker om folk som reiser uten at tonen blir for damete og sytende, hvis du skjønner hva jeg mener. Det var vel derfor jeg likte Shantaram godt. Først og fremst at det var skrevet av en mann og stoffet var veldig røft, men også litt soft uten at det ble for pløsete. (Vanskelig å beskrive:)

Jepp, skjønner hva du mener.
Hvis jeg ikke husker helt feil så har jeg den boka stående i bokhyllene mine selv. Den rykker et par hakk lenger fram i lesekøen nå... ;) Har hørt mye bra om den før også.