Bjørg L. som svar til Bjørg L. :
13:10, 15. februar 2015 Diskusjon: Hvor er den sympatiske farsfiguren?
Jeg løfter denne gamle tråden litt. Tipsene jeg fikk her forrige gang gjorde at jeg ble kjent med bl.a. Atticus i Drep ikke en sangfugl, faren i Veien og bestefaren i Gulldronning, perledronning. Jeg ser det er flere bøker her jeg ikke har testet ut ennå, og som står på lese-lista.
I julegave fikk jeg en bok jeg ikke hadde hørt om før, I skyggen av banyantreet. Jeg hadde ingen spesielle forventninger til den, men ble positivt overrasket. Handlingen er fra Kambodsja under Røde Khmer, og historien ses gjennom øynene til ei sju år gammel jente. Faren i boka fikk meg til å tenke på denne tråden. Han prøver å lære sin datter å tro på skjønnhet og håp om en bedre verden midt oppi grusomhetene de opplever.
Kanskje noen av dere har flere tips til bøker med en sympatisk farsfigur?
Viser 2 svar.
Jostein Røyset som svar til Bjørg L. :
11:49, 16. februar 2015 Diskusjon: Hvor er den sympatiske farsfiguren?
Eg oppfatta faren i Lars Saabye Christensen sin Herman som ein rimeleg sympatisk type.
Men den farsskildringa som har gjort størst inntrykk på meg dei siste åra må vere den av Jan i Skrolycka i Keiseren av Portugallien. Makan ...
Mo i Blekkhjerte av Cornelia Funke er ein sympatisk og god far, om enn med sine hemmelegheiter (heldigvis finst det ein del barne-/ungdomsbøker med positive farsskikkelsar, elles hadde det vore sørgeleg). Eg tenkte òg på faren i Susan Abulhawa sin Morgen i Jenin som ein far som prøver å vidareføra gode verdiar til ungane sine.
Sist sett
