Bokelskere.no

Takk for opplysningene. (så vet jeg hva jeg ikke skal oppsøke på vinterstid)
Var det en åpen grue på kjøkkenet i Garborgheimen? Jeg regner med at de spiste litt varm mat av og til, kokte opp vann om ikke annet.
Garborgheime var ikke åpnet for publikum da jeg var på Jæren, men jeg synes å huske at det fantes både vedovn og vinduer i Knudaheio. Godt at det tilfløt ham varme senere i livet da - selv om jeg har mine tvil om at han vokste opp uten en eneste varmekilde i huset.

Selvfølgelig har du rett i det. Åpen grue var der, vedovn også mener jeg å huske,på Garborgheimen, selvfølgelig Knudaheio Der finner man en hel annen standard, selvfølgelig. (Mer enn et "ildsted" er egentlig luksus på den tiden. Men Garborgheimen er egentlig ikke noe lite hus, bare at vinterstid tvang økonomiske forhold at man holdt seg til et rom .Håper å ta en tur "innom" til sommeren. Så får jeg sjekket. Det er ikke mer enn en kjøretur med bil på ca 10-15 minutt fra der jeg bor.) Og på grunn av veivalg, ca 20 min til Knudaheio. Garborgheimen: Den åpne grua var ikke i "drift" da jeg var der. Kjøkken? Det var nok også det. Men som i de fleste lignende hus på den tiden under sammenlignbare kår var kjøkken det egentlige oppholdsrom. Når du var der,så du sikkert at i samme rommet der grua var, med den store jerngryten man brukte til matlaging som iøyenfallende nok, sto der også en dobbelseng. Smal er den, men ble brukt til dobbeltseng likevel. Jo tettere man lå,dess bedre varme fikk man, en kunne ligge flere enn to i en dobbelseng i de tider (to barn kunne ligge "anføtes", sier han selv et sted,(høyst to voksne og to barn, eller tre voksne)."Halm" -madrassen byttes nok ut fra tid til annen, nå ? Vinduer var det (og er det) flere av.Men der Arne Garborg satt og skrev ( ifølge "omvisere" jeg har snakket med gjennom årene.) var det kun dette lille takvindu. Og der oppe fantes ikke oppvarming i dag, og heller ingen muligheter den gang). Men man hadde jo sommer også? På samme skråkott ved mine sommerbesøk var varmen som steikte takpannene, fienden! Derfor finner jeg det rart at gutten (den gang) ikke skrev under bedre lys og varmeforhold en vinterdag. . Men det å skrive, ser du (og jeg) var ikke helt stuerent på slike steder i den tid vi snakker om, og slett ikke på det som på grunn av denne skrivingen senere skulle stå der som "Garborgheimen". Og der var mer enn nok arbeid som skulle gjøres på gården. Sommerhalvåret var en travel tid. For store som små.
Knudaheio ble bygget under helt andre vilkår, hvilket man ser ved selvsyn-Mange vinduer var der også her.
Men, uansett: det fine er at begge steder holdes godt ved like! Det fortjener Arne når det gjelder begge stedene, men Hulda spilte en stor rolle ved "utformingen" av Knudaheio. Har det inntrykk at Hulda liksom forsvinner i skyggen av sin mann. Men, ikke på Det Norske Teater i Oslo. Om noen vil lese om Hulda Garborg på en kort lettfattelig måte tør jeg anbefale Tor Obrestad med hans bok HULDA.
Uansett liker jeg meg best i Garborgheimen. Kanskje fordi man i ro og fred kan " rusle" rundt å bese alle rom . Mange besøkende er der ikke ad gangen. (Dessverre!).

annelingua har funnet varmekildene i Garborgheimen. Les hennes svar til meg to - tre svar nedover i tråden.
Hulda er ikke glemt for min del. Min mor var en av hennes tilhørere, som lyttet til foredragene hennes og leste hennes bøker, og noen av bøkene har jeg arvet. Obrestad's gode biografi har jeg også lest. Det er vel unødvendig å fortelle at det var min mor som var mitt reisefølge til Knudaheio.

De hadde da i det minste to jernovner, viser Jærmuseets bilder - her er Jærmuseets nettsider om Garborgheimen.

Edit: Det skal sies at Jærmuseet også opplyser dette:

"Garborgheimen er eit godt bevart jærhus, og med innreiing og møbler frå 1850-åra gir det et godt bilete av den kulturelle og sosiale bakgrunnen til diktaren. Nokre få gjenstandar er stadautentiske; den blå kista, ei hylle og ein lysestake, medan det meste er tidsautentisk. Huset er skodeplass i fleire av diktaren sine verk, m.a. i hovudverket Fred frå 1892."

Edit 2: Og for godt monn: Jærmuseets side om Knudaheio.

Takk til deg, annelingua. Da vet vi ihvertfall at lille Aadne ikke alltid frøs.

Det kan tenkes at han ofte hadde svimerker på stumpen - som man får når man står og kler på seg foran en varm jernovn, og bøyer seg fremover i det man skal ta på seg buksene....

Au! Eg har gjort mykje rart, men akkurat dette har eg greidd å unngå.

Haha - mine søsken og jeg vet mye om det der. Trehus fra 1903, som ikke ble etterisolert før lenge etter at vi var flyttet hjemmefra....