Bokelskere.no

Hmm... jeg tenker på at markedet er kanskje mettet? Jeg vil tro det er temmelig mange husstander med minst én Hamsun i hyllene.

Statens ansvar, ingen tvil om det. Bruk gjerne skattepengene til å bevare slike kunnskapslommer. I andre land har interessegrupper arrangement for lesere som ønsker å se en favorittforfatters hjem eller nærområde, som huset til Jane Austen eller Robert Burns Walk - en spasertur med proklamering av dikt som beskriver stedene. Dvs. stedene han ble inspirert av.

Det kan nesten høres ut som om ingen besøker dette stedet. Men hvorfor besøke et slikt sted når man kan slå opp på Wikipedia? Bruker vi offentlige besøkssteder nok? Jeg må innrømme jeg ikke har besøkt mange slike steder, men har snublet over et par. Et av dem er en restaurant i et middelalderhus i Bristol, som heter The Hole in the Wall. Det skal være fordi huset ble truffet av ei kanonkule da byen ble beskutt fra skip på elva en gang for flere hundre år siden. Hendelsen og oppholdet på vertshuset Llandogger Trow (som er fra 1400-tallet og tidligere boarding house for sjøfolk) skal ha inspirert Stevenson til å skrive Skatten på sjørøverøya. Dette er fritt etter hukommelsen, så det er en mulighet for at jeg husker feil. Vi har kanskje noen spennende steder i Norge også? Eller har vi ikke det? Jeg har faktisk aldri besøkt ett i Norge, relatert til en forfatter, verken Ibsens Venstøp, Vinjestoga eller Prøysenhuset. På Elverum ligger huset til Margareth Munthe. 25 min fra hjemme på Hedmarken. Vi er kanskje mange slike som meg? Sløve til å utforske nasjonale skatter. Men jeg har sett mange av stavkirkene våre, da, sjøl om det sikkert ikke hjelper på inntekten til forfatterstiftelser.

Vi har tre nobelprisvinnere i litteratur i dette landet: Bjørnson, Undset og Hamsun. Både Aulestad og Bjerkebæk er åpne for publikum. Likeså Ratvollen (Falkberget) og Venstøp (Ibsen), som jeg kommer på i farta, i tillegg til dem du nevner. Hvordan det økonomiske er ordnet, vet jeg ikke - jeg tipper at det er en kombinasjon av offentlige og private bidrag. Hamsun var den han var, og lokalt har det trolig ikke vært stemning for å bidra til vedlikeholdet av Nørholm. Men han leses tross alt fremdeles verden over, og det kommer faktisk tilreisende som gjerne vil se hjemmet hans. Det får de altså ikke. Jeg synes det er smålig.
Men nå er det jo blitt slik i kulturlandet Norge at også en del stavkirker må stenge dørene på grunn av manglende vedlikeholdsmidler. Men sånn blir det vel når myndighetene legger til rette for vekst i privat kjøpekraft framfor bevaring av kulturskatter. Jeg gremmes.

Ja, det er ergerlig. Det er mulig å støtte stavkirkene med et årlig medlemskap i noen slags museumsklubb (husker ikke hva den heter, betalte det i 2010 og så 5 stavkirker gratis det året) med adgang og evt omvisning hvis de har det inkludert. Noen steder kan man få adgang avtalt på forhånd. Undredal mellom Flåm og Gudvangen er en som er åpen et par mnd i året, der fikk jeg privat omvisning. Ettersom den bygda fikk vei først i 1983, er denne svært uforandret og er fortsatt fungerende menighetskirke. Det var Borgund som fikk meg til å betale årsavgiften den gangen, siden jeg har sett min far lafte, hadde jeg glede av å se den vakre konstruksjonen ordentlig. Innvendig kan man se den utrolige elegansen i byggeteknikk. Var der til og med to ganger den sommeren.

Når det gjelder dikterstuene og forfatterhjemmene tror jeg virkelig ikke våre kulturmyndigheter har innsett hva de kan gjøre ut av dem. Det er vel nettopp denne mangelen på tilgjengelighet som har gjort at jeg ikke har blitt inspirert til å besøke noen av dem. For eksempel er lovverket for å drive en kafé såpass at "hvemsomhelst" syns det er for brysomt å starte med. En bokkafé hvor man kan kjøpe aktuelle forfatters verker og begynne å lese dem hadde jo vært tingen. Det har slått meg at vi skulle hatt noe tilsvarende Penguin Classics her som gir ut "konsumutgaver" - gjerne i paperback - med gode marger som studenter får plass til å notere i, og "bokhylleutgaver" til samlerne. Syns det er for mange titler av avdøde forfattere som bare fins i gamle utgaver, slik at man blir avhengig av å finne dem i brukthandler. Gjenbruk er selvsagt ingen dårlig ting, men tilgjengeligheten går kraftig ned...

I Time kommune på Jæren ligger Knudaheio, som huset Hulda og Arne Garborg når de bodde/var på Arne's hjemtrakter. Om jeg ikke husker feil så var urnene deres plassert i en haug i hagen. Okke som - navneplaten på haugen hadde Aadne og Hulda's fødsels og dødsdatoer inngravert.
Det er snart førti år siden jeg var der, men jeg husker at en studiekamerat fra Bryne fortalte at Time kommune støtte på et problem da kirkegården skulle utvides. I gamle dager ble selvmordere gravlagt utenfor kirkegården i uvigslet jord, og blant dem befant Arne Garborgs far seg. Ved en utvidelse ville Fader Garborg havne i vigslet jord - det ble problematisk for de
bibeltro jærbuene.

Ingen nobelpriskandidat, men på Ørsta ligger Ivar Aasen-tunet

Både Knudaheio og Arne Garborgs barndomshjem "Garborgheimen"(begge i Time Kommune, ja!) holdes i god stand, men ikke alltid lett når ingenting skal avvike fra den opprinnelige tilstand. begge er åpne for publikum til annonserte tider. Et par år siden jeg var på Garborgheimen. Da hadde man åpent for publikum hver søndag året i gjennom. En av gangene var jeg der en heller kald vinterdag. Der fantes ingen oppvarming. Det gjorde det heller ikke i Ådne's (Arne's) tid ble det påstått. Heldigvis er ikke huset stort, men jeg skulle ta en del bilder og film av alle rom og husker at jeg frøs på beina gjennom vanlige vintersko! På kjøkken såvel stuegulv! Det må ha vært et stusslig sted å vokse opp . Skråkammerset på loftet der Ådne Enoksson skrev en hel del av kjente verker hadde et lite vindu, det ga lite lys fordi de var så dekket av tilfrosset snø. Andre lyskilder fantes ikke.
Knudaheio er noe helt annet. Den ble bygget som feriested av ham og Hulda da begge var såpass bemidlet at de kunne bygge seg en "stasstove". Besøkstiden er om sommeren, og det bli riktigst fordi det var da ekteparet benytte stedet mest.

Takk for opplysningene. (så vet jeg hva jeg ikke skal oppsøke på vinterstid)
Var det en åpen grue på kjøkkenet i Garborgheimen? Jeg regner med at de spiste litt varm mat av og til, kokte opp vann om ikke annet.
Garborgheime var ikke åpnet for publikum da jeg var på Jæren, men jeg synes å huske at det fantes både vedovn og vinduer i Knudaheio. Godt at det tilfløt ham varme senere i livet da - selv om jeg har mine tvil om at han vokste opp uten en eneste varmekilde i huset.

Selvfølgelig har du rett i det. Åpen grue var der, vedovn også mener jeg å huske,på Garborgheimen, selvfølgelig Knudaheio Der finner man en hel annen standard, selvfølgelig. (Mer enn et "ildsted" er egentlig luksus på den tiden. Men Garborgheimen er egentlig ikke noe lite hus, bare at vinterstid tvang økonomiske forhold at man holdt seg til et rom .Håper å ta en tur "innom" til sommeren. Så får jeg sjekket. Det er ikke mer enn en kjøretur med bil på ca 10-15 minutt fra der jeg bor.) Og på grunn av veivalg, ca 20 min til Knudaheio. Garborgheimen: Den åpne grua var ikke i "drift" da jeg var der. Kjøkken? Det var nok også det. Men som i de fleste lignende hus på den tiden under sammenlignbare kår var kjøkken det egentlige oppholdsrom. Når du var der,så du sikkert at i samme rommet der grua var, med den store jerngryten man brukte til matlaging som iøyenfallende nok, sto der også en dobbelseng. Smal er den, men ble brukt til dobbeltseng likevel. Jo tettere man lå,dess bedre varme fikk man, en kunne ligge flere enn to i en dobbelseng i de tider (to barn kunne ligge "anføtes", sier han selv et sted,(høyst to voksne og to barn, eller tre voksne)."Halm" -madrassen byttes nok ut fra tid til annen, nå ? Vinduer var det (og er det) flere av.Men der Arne Garborg satt og skrev ( ifølge "omvisere" jeg har snakket med gjennom årene.) var det kun dette lille takvindu. Og der oppe fantes ikke oppvarming i dag, og heller ingen muligheter den gang). Men man hadde jo sommer også? På samme skråkott ved mine sommerbesøk var varmen som steikte takpannene, fienden! Derfor finner jeg det rart at gutten (den gang) ikke skrev under bedre lys og varmeforhold en vinterdag. . Men det å skrive, ser du (og jeg) var ikke helt stuerent på slike steder i den tid vi snakker om, og slett ikke på det som på grunn av denne skrivingen senere skulle stå der som "Garborgheimen". Og der var mer enn nok arbeid som skulle gjøres på gården. Sommerhalvåret var en travel tid. For store som små.
Knudaheio ble bygget under helt andre vilkår, hvilket man ser ved selvsyn-Mange vinduer var der også her.
Men, uansett: det fine er at begge steder holdes godt ved like! Det fortjener Arne når det gjelder begge stedene, men Hulda spilte en stor rolle ved "utformingen" av Knudaheio. Har det inntrykk at Hulda liksom forsvinner i skyggen av sin mann. Men, ikke på Det Norske Teater i Oslo. Om noen vil lese om Hulda Garborg på en kort lettfattelig måte tør jeg anbefale Tor Obrestad med hans bok HULDA.
Uansett liker jeg meg best i Garborgheimen. Kanskje fordi man i ro og fred kan " rusle" rundt å bese alle rom . Mange besøkende er der ikke ad gangen. (Dessverre!).

annelingua har funnet varmekildene i Garborgheimen. Les hennes svar til meg to - tre svar nedover i tråden.
Hulda er ikke glemt for min del. Min mor var en av hennes tilhørere, som lyttet til foredragene hennes og leste hennes bøker, og noen av bøkene har jeg arvet. Obrestad's gode biografi har jeg også lest. Det er vel unødvendig å fortelle at det var min mor som var mitt reisefølge til Knudaheio.

De hadde da i det minste to jernovner, viser Jærmuseets bilder - her er Jærmuseets nettsider om Garborgheimen.

Edit: Det skal sies at Jærmuseet også opplyser dette:

"Garborgheimen er eit godt bevart jærhus, og med innreiing og møbler frå 1850-åra gir det et godt bilete av den kulturelle og sosiale bakgrunnen til diktaren. Nokre få gjenstandar er stadautentiske; den blå kista, ei hylle og ein lysestake, medan det meste er tidsautentisk. Huset er skodeplass i fleire av diktaren sine verk, m.a. i hovudverket Fred frå 1892."

Edit 2: Og for godt monn: Jærmuseets side om Knudaheio.

Takk til deg, annelingua. Da vet vi ihvertfall at lille Aadne ikke alltid frøs.

Det kan tenkes at han ofte hadde svimerker på stumpen - som man får når man står og kler på seg foran en varm jernovn, og bøyer seg fremover i det man skal ta på seg buksene....

Au! Eg har gjort mykje rart, men akkurat dette har eg greidd å unngå.

Haha - mine søsken og jeg vet mye om det der. Trehus fra 1903, som ikke ble etterisolert før lenge etter at vi var flyttet hjemmefra....