Olav Duun er en av de forfatterne jeg setter aller høyest. Noe av de første jeg kjøpte for min første lønning var samlede verker i tolv bind og en kassetradio. Jeg hadde ettopp flyttet til et øde sted på kysten av Sogn og Fjordane, og den høsten og vinteren koste jeg meg med OD, og selv om det var langt til Ytre Namdalen, så var det bare å se ut av vinduet, karriere småbruk og et piskende hav ( men han selv så ut over Oslofjorden da han skrev).
Nå er det mange år siden jeg har lest noe av han, men har lenge tenkt å ta han fram igjen. Jeg hadde tenkt å ta for meg norsk litteratur fra 1890 til 1940, og her vil OD av meg få den største plassen. Jeg har hans samlede verker, flere bøker om hans forfatterskap og biografi, så her er nok å ta fatt på. Jeg blir gjerne med på lesing og diskusjoner/ samtaler om Olav Duun.
Sist sett
