Bokelskere.no

Hmm... Ja... det var hele bøker, i hvert fall de jeg tråklet meg gjennom, men det kom opp forespørsler om å gi bøkene stjerner og evt sende feedback. Så konseptene ligner nok. Kanskje det var to konkurrenter og vi har vært borti hver vår?

Det er jo også en viss mulighet for at mange navn der var pseudonymer... så helt sikker kan man jo ikke være på at det var bare amerikanere der. Men for å kunne skrive om å kjøre nedover en highway med gitt nummer i en bestemt stat, er det en fordel å ha vært der og ikke sitte i Norge og ljuge om omgivelsene. Det samme med en haug samfunnstypiske ting, en må nesten vite hvordan livet er som highschoolstudent i USA for å kunne beskrive det... så er det utenlandske som sitter og innbiller seg de kan skrive sånt, har de evt bodd noen tid og gått på skole der, eller de gjennomskues ganske fort. Holder ikke å sitte på denne siden av dammen og Google, vil jeg tro... en overveiende del av bøkene jeg åpnet hadde nemlig skoleelever i hovedrollene. Ut fra det gjetter jeg at nettopp tenåringer i "likesinnet" posisjon er hovedmålgruppa.

Vel, om dette med å skrive fra Norge om USA gjorde vel Hallbing en ganske bra jobb uten å ha vært der. Selv om han ble bedre når han hadde tatt seg en tur over;)
J. T.Edson, en annen av westernforfatterne på 70/80-tallet var vel også en av dem som gjorde en god jobb uten å ha vært på stedet.
Men det er vel lettere når man skriver om forhistorie enn når man skriver om nåtid.

Og så har vi historien om politimannen Braze Blade som vel overlevde 3 bøker hos Bladkompaniet før... OK, mer enn nok om den! Selv om den hadde et visst potensiale.

Man skal ikke kimse av "skrive for likesinnede" heller. "50 Shades og Grey" startet som Twilight fan-fiction. Hvilket også sier mye om hva leserne legger i den serien, tror jeg. Men folk kjøper det, selv om mye av dialogen knurres, klynkes og stønnes frem.

Verden går videre, det er mange måter å bli utgitt på. Problemet vi har her i Norge er at vi egentlig ikke er mange nok til å ta i bruk noen av de mer kreative metodene. Dessverre.

50 Shades-konseptet kan jeg ikke uttale meg om, for det har jeg styrt unna...

Jeg har lidd meg gjennom deler av det i rent forskningsøyemed.
Jeg har absolutt lest bedre, enten man tenker "roman", "erotikk" eller kombinasjon av de to.

Hahaha, fant du oppskriften på hva som folk finner interessant der? Jeg kan ikke tenke meg de er noe annet enn innbundne varianter av Superstjerne-sprøytet fra bladhyllene i butikken. Jeg tok en her for ei stund siden, for jeg lurte på om det var noe artig. De er billige, vettu, og for 20 år siden var det faktisk en story bak handlingen også, ikke bare oohahh-handling som nå... Jeg skummet fort forbi sexen for å komme til handlingen, men så fikk de hverandre med et løfte om ubegrenset oohahh og da var boka slutt. Heldigvis. Eneste røde tråd i boka kledde de av seg... :-P

Det er akkurat det, sikkert mye lettere å skrive om en fortid som er vanskelig å besøke igjen, og de du nevner der skrev da i hovedsak for et norsk publikum hvor få hadde vært og sett sjøl de omtalte stedene. Hadde de vært der, er det vel likevel nok at det er sånn cirka, fordi det er troverdig nok 50 eller 100 år etter handlingen i fiksjon. Og det er vel det som er sakens kjerne, troverdigheten. Kunsten å skrive en god roman, er å kunne ljuge troverdig, sitert fritt etter opptil flere forfattere som har uttalt noe i den retning...