Bokelskere.no

Leseperioden nærmer seg slutten, og dermed er det kanskje på tide å oppsummere leseopplevelsen. Jeg har lest og lest, både Lagerlöfs ord og kommentarene fra dere alle, og prøvd å mobilisere både begeistring og entusiasme, men det skjærer seg for meg. Iblant glimter det til med et kapittel som løfter lesestemningen en smule - men så blir det plutselig for mye av det gode. Panegyrikk og melodrama i såpass rause porsjoner greier jeg ikke å fordøye.

Hva er det Selma vil med denne boka? Lovprise folket og naturen i Värmland, som en slags heimstad-dikter? Fortelle historien om Gösta Berlings fall og moralske oppreisning, takket være - hva eller hvem? Jeg ser ikke sammenhengene; den røde tråden som eventuelt måtte finnes, er så tynn at jeg strever med å få øye på den.

Når jeg gir en firer på terningen, skyldes det for det første de kapitlene innimellom der vi får del i noen av kavalerenes (og de skjønne damenes) bakgrunn; for det andre det lettflytende språket. Dette var ingen tung bok å lese, men jeg hadde nok ventet meg noe annet.

Takk for alle positive, negative, begeistrede og kloke kommentarer!

Jeg klarer ikke å gi så mye som en firer. For meg har dette vært en av de største skuffelsene på bokfronten siden jeg ble medlem her inne. De uleste bøkene av Selma Lagerlöf som står i hylla, kommer nok til å forbli uleste en god stund fremover.

Jeg forstår heller ikke hva hun vil med boken annet enn å hylle Värmland med dens natur, mennesker og mytologi. Ikke fikk jeg sympati for Gösta eller andre karakterer for dens saks skyld, og selv om jeg siste halvdel av boken forsøkte å finne forsonende trekk, fant jeg ingen. Det eneste jeg fant var min egen irritasjon og frustrasjon.

Det melodramatiske og overdrevne i historier og karakterer møter ofte motstand hos meg, men andre ting kan til en viss grad oppveie det. Ikke denne gangen, dessverre.