Bokelskere.no

Litt for resonnerande. Vert til tider for hypotetisk. Men er absolutt verd å lese. Ein blir godt kjend med Amalie Skram.

Helt enig med deg Frøydis, så etter ca 60 sider la jeg boka bort. Tidlig begynte jeg å bli mer og mer irritert over måten forfatteren prøvde å resonere seg fram til, hva og hvorfor ting skjedde. Hun satte spørsmål om en kunne stole på f.eks. brorens uttalelser i dagboksform om søsteren og kom med egne teorier.
Nei, dette var skuffende og det synest jeg er synd, jeg hadde lyst til å bli bedre kjent med Amalie Skram men det blir nok ikke gjennom denne boka.

Jeg hadde samme opplevelse som deg da jeg ivrig gikk i gang med den den gangen for lenge siden da den kom ut, - jeg droppet den.

Sier du det, Karin: jeg leste denne i sommer, og likte den veldig godt! Jeg fant den frem fra hyllene i sommer, etter å ha funnet frem til og falt pladask for "Hellemyrsfolket" (bedre sent enn aldri!). Jeg hadde imidlertid ikke lest så mange kapitlene av biografien før jeg følte en ubendig trang til å lese "Forrådt", ettersom Liv Køltzow trakk paralleller mellom Skrams liv og den romanen. Ren flaks: "Forrådt" befant seg i hyttebiblioteket - som i parentes bemerket er lite og særdeles eklektisk. Så jeg slukte "Forrådt" og vendte tilbake til Den unge Amalie Skram.

Jeg syntes Køltzows biografi var uhyre interessant, og velskrevet også - jeg sitter igjen med et levende bilde av en mangfoldig og begavet kvinne som levet et dramatisk liv. I motsetning til deg, Karin, syntes jeg altså at jeg ble kjent med den unge Amalie her, OG med tiden hun levde i. Dessuten ble jeg dønn imponert over den unge damen som taklet livet til sjøs som en fullbefaren sjømann...

Så forresten i Aftenposten nå nettopp (rundt 10. oktober 2011) stod en anmeldelse av en annen Skram-biografi - den er skrevet av en Janet Garton - avisanmelderen var ikke særlig imponert over denne nye biografien, men etterlyste nærmest poenget med boken. (Mener å huske at det stod noe sånt som at "Garton er velmenende, men intetsigende".) Den boken er gitt ut på Gyldendal nå i oktober 2011, og heter Amalie: Et forfatterliv. Kanskje noen av oss bør sjekke ut den biografien også, etter hvert? Den starter visst omtrent der Køltzows biografi slutter, altså omtrent da Amalie flytter til København.

Jeg leste boken for mange år siden og fikk et greit inntrykk av Amalie Skram. Selv om hun ikke nevner med et ord at Amalie Skram døde for egen hånd. Jeg like å lese biografi, det er som en døråpner til deres forfatterskap.

Er det ikke rart hvor forskjellig en kan oppfatte en bok :)
Min skuffelse var stor, men jeg er helt sikker på at der står veldig mye bra og interessant i boka, og det var derfor jeg ville lese den. Det er jo om starten på livet til en forfatter som har satt spor etter seg i norsk litteratur.
Åsså jeg da som er så glad i å lese biografier, hm.
Men det var altså måten Køltzow skriver på som jeg reagerte på, og når jeg først begynner å ergre meg. da går det ikke, da måtte jeg avbryte og bort med boka, dessverre. Det ser ut som jeg ikke er den eneste, men jeg er glad du likte den. Slik er det her i verden, alt kan ikke falle i smak :))

Ja, heldigvis er vi ikke like - det skulle tatt seg ut! Uhyre kjedelig ville det blitt om vi var så konforme... I tillegg er det vel slik at det varierer med "dagsformen" hvilke bøker vi er mottagelige for. Godt det finnes så uendelig mange forskjellige bøker å velge mellom!